cover

Happyness

The Aluminum Group

CD (2002) - Wishing Tree / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Easy Listening

Spor:
Tiny Decision
Blow Your Kisses
Pop
Two Lights
We're Both Hiding
Kid
Speed Dial
Oxygen
Be Killed
Stroke

Referanser:
The Sea and Cake
Jim O'Rourke
Burt Bacharach
The Carpenters
Steely Dan

Vis flere data

Se også:
Introducing... - The Aluminum Group (2000)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Designer-pop

Behagelig og bomullsmyk easy listening-pop fra Chicago, men litt for polert og ensformig.

Ok, jeg vet at det er like fordomsfullt og snevert å avvise musikk på grunnlag at det er for "glatt" som det er å avvise støyende, atonal og eksperimentell musikk. Og i disse dager, hvor Satyricon blir a-lista på Petre, Supersilent får toppkarakter i tabloidavisene, JR Ewing vinner Alarmpris for sin kaotiske hardcore og japanske støyeksperimentalister trekker fullt hus på Blå, er det kanskje det kompromissløst glatte og polerte som egentlig er den alternative musikken.

Likevel er det altså dette "glatte" som er mitt ankepunkt mot denne plata. Happyness er et uhyre velsmurt maskineri, og de behagelige, tilbakelente poplåtene er som vaselin i øret. The Aluminium Group har hentet navnet sitt fra en møbelgruppe designet av Charles og Ray Eames, og musikken deres bærer også preg av å være designet; strømlinjeformet og finpusset til hver minste detalj. Men det blir litt for mye av det gode, og innen platen er ferdig har jeg for lengst fått overdose, som å forspise seg på sukkertøy. Det fullstendige fraværet av skarpe kanter gjør at musikken paradoksalt nok kan bli vanskelig å svelge.

The Aluminium Group er ledet av brødrene John og Frank Navin. Resten av besetningen varierer, på tidligere plater har de samarbeidet med mange av de største navnene fra Chicagos musikkscene, og de har blant annet blitt produsert av Jim O'Rourke. Også denne gangen har de med folk fra band som The Sea and Cake, Tortoise og Chicago Underground. Likevel er musikken snarere pre-rock enn post-rock. Av sine samtidige minner de nok mest om The Sea and Cake, men de har mer til felles med Burt Bacharach og The Carpenters. Eller kanskje et slags Steely Dan for vårt millennium.

Mye positivt kan sies om Happyness - den er intelligent, sofistikert og velarrangert, med bomullsmyke melodier, lett krydret med programmerte beats og synther. Plata starter veldig bra med Tiny Decision, som har en tilbakelent sommerfølelse over seg, og fortsetter like fint med I Blow Your Kisses og platas høydepunkt, Pop. Sistnevnte er en liten perle av en poplåt, med nydelig melodi og refreng, og med kvaliteter som gjør at du synes du kjenner den allerede første gang du hører den. Teksten, som handler om en person som støter fra seg vennene sine en etter en, står i herlig kontrast til musikken.

Disse låtene slår an tonen for resten av plata, og The Aluminum Group holder seg der også. Det er bare det at ikke alle låtene er like sterke, og at platens lavmælte, polerte og litt ensformige lydbilde etterhvert oppleves som lammende. Konklusjonen blir at plata er glatt og polert og litt ensformig, men samtidig intelligent og sofistikert, og med flere nydelige poplåter. Tidvis er det svært vakkert, tidvis irriterende intetsigende. Men hvis du ikke lar deg skremme av karakteristikker som kammerpop og easy listening, og hvis du ikke deler denne anmelderens skepsis til vaselin i ørene, kan du trygt plusse på noen poeng til denne anmeldelsen og kjøpe plata.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo