Fairytale

CD (2002) - Ruf / MNW

Genre:
Blues

Spor:
Welcome (intro)
Freddies Shuffle
Summers Tale
Please, Please Babe
Homegrown Juice
To Be Your Man
Sams Café
Good Lord
Hallingcaster
I Can Tell
Livin' the Life Ain't Easy
The Hunt
Fairytale

Referanser:
Stevie Ray Vaughan
Jimi Hendrix

Vis flere data

Peer Gynt rir igjen

En skive verdig en elev av Jimi Hendrix og Stevie Ray Vaughan, men låtmaterialet holder ikke helt.

Av Kjell Rønningsbakk

20.08.2002

Peer Gynt rir igjen, men det er ikke bukkeritt denne gangen. Gitarvirtuosen Per Helge Taraldsen alias Peer Gynt rir gitarhalsen på sin Fender, og leverer en helstøpt gitarbasert blues-CD som er en Stevie Ray Vaughan- og en Jimi Hendrix-elev verdig.

Fairytale er den første av fire CDer som Taraldsen fra Skogn i Nord-Trøndelag skal spille inn i løpet av de kommende fem årene på det tysk-amerikanske plateselskapet RUF Records. Etter kronglete år i bransjen med både opp- og nedturer, ser det nå ut til å lykkes for den vel 30 år gamle gitaristen. Den første tapen til Fairytale ble spilt inn i 1998, men det var først i september i fjor, under Hell Blues Festival, at kontakten med Thomas Ruf, eieren av Ruf Records, ble knyttet. Repertoaret ble spilt inn på ny, sammen med noen nye låter og Ronni Le Tekrø som produsent.

Allerede på den instrumentale Freddies Shuffle får vi demonstrert hans virtuose behandling av gitaren. På Summers Tale får vi anskueliggjort hvordan Stevie Ray Vaughan kunne ha opptrådt som gjesteartist på Fairytale. Taraldsen har her plugget inn sin Fender Stratocaster i Fenderfabrikkens egen forsterker Fender Super Reverb, og skrudd på alle volumknaper høyt. Da får vi gitarlyden som kjennetegnet Vaughan. Men Taraldsen har også avlurt ham spilleteknikken, og spiller sitt eget stoff sannsynligvis like godt eller bedre enn mesteren selv ville ha gjort.

Min favoritt på plata er den rolige balladen To Be Your Man, hvor det leveres nydelig, melodisk bluesbasert hardrock. På forsommeren var Peer Gynt på turne som oppvarmingsband for amerikanske Walter Trout. Fyrverkeriet Peer Gynt stiller på scenen i bunad og strør generøst et gnistregn av gitartoner over publikum, men det er lite ved hans musikk som er norsk. Det er blues, og det noen vil kalle bluesrock, han leverer fra gitaren. Det er hovedinstrumentet, med slagverket (BP Hovik) som grunnfjellet i rytmen sammen med en stødig bass (Lars Fish). Den norske avstamningen som skal rettferdiggjøre bruken av bunad på scenen, ligger i noen innslag i melodiene. Åpningssporet Welcome er en instrumental med innslag av norsk folkemusikk. Men ellers går det i frodig, stødig gitarbasert blues med slagverket som stødig makker. Men mange gjentagelser og et låtmateriale som bare delvis holder, trekker ned.