Genre:
Blues
Stiler:
Bluesrock / Elektrisk blues
Spor:
Welcome (intro)
Freddies Shuffle
Summers Tale
Please, Please Babe
Homegrown Juice
To Be Your Man
Sams Café
Good Lord
Hallingcaster
I Can Tell
Livin' the Life Ain't Easy
The Hunt
Fairytale
Referanser:
Stevie Ray Vaughan
Jimi Hendrix
Peer Gynt rir igjen
En skive verdig en elev av Jimi Hendrix og Stevie Ray Vaughan, men låtmaterialet holder ikke helt.
Del på Facebook20.08.2002
Peer Gynt rir igjen, men det er ikke bukkeritt denne gangen. Gitarvirtuosen Per Helge Taraldsen alias Peer Gynt rir gitarhalsen på sin Fender, og leverer en helstøpt gitarbasert blues-CD som er en Stevie Ray Vaughan- og en Jimi Hendrix-elev verdig.
Fairytale er den første av fire CDer som Taraldsen fra Skogn i Nord-Trøndelag skal spille inn i løpet av de kommende fem årene på det tysk-amerikanske plateselskapet RUF Records. Etter kronglete år i bransjen med både opp- og nedturer, ser det nå ut til å lykkes for den vel 30 år gamle gitaristen. Den første tapen til Fairytale ble spilt inn i 1998, men det var først i september i fjor, under Hell Blues Festival, at kontakten med Thomas Ruf, eieren av Ruf Records, ble knyttet. Repertoaret ble spilt inn på ny, sammen med noen nye låter og Ronni Le Tekrø som produsent.
Allerede på den instrumentale Freddies Shuffle får vi demonstrert hans virtuose behandling av gitaren. På Summers Tale får vi anskueliggjort hvordan Stevie Ray Vaughan kunne ha opptrådt som gjesteartist på Fairytale. Taraldsen har her plugget inn sin Fender Stratocaster i Fenderfabrikkens egen forsterker Fender Super Reverb, og skrudd på alle volumknaper høyt. Da får vi gitarlyden som kjennetegnet Vaughan. Men Taraldsen har også avlurt ham spilleteknikken, og spiller sitt eget stoff sannsynligvis like godt eller bedre enn mesteren selv ville ha gjort.
Min favoritt på plata er den rolige balladen To Be Your Man, hvor det leveres nydelig, melodisk bluesbasert hardrock. På forsommeren var Peer Gynt på turne som oppvarmingsband for amerikanske Walter Trout. Fyrverkeriet Peer Gynt stiller på scenen i bunad og strør generøst et gnistregn av gitartoner over publikum, men det er lite ved hans musikk som er norsk. Det er blues, og det noen vil kalle bluesrock, han leverer fra gitaren. Det er hovedinstrumentet, med slagverket (BP Hovik) som grunnfjellet i rytmen sammen med en stødig bass (Lars Fish). Den norske avstamningen som skal rettferdiggjøre bruken av bunad på scenen, ligger i noen innslag i melodiene. Åpningssporet Welcome er en instrumental med innslag av norsk folkemusikk. Men ellers går det i frodig, stødig gitarbasert blues med slagverket som stødig makker. Men mange gjentagelser og et låtmateriale som bare delvis holder, trekker ned.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Lite hint til plateanmelderen:
To Be Your Man er ikke en ballade... :-) Det er en lettere rocka låt. Balladen på Fairytale cd'en heter "Sam's Café"
Dette er nok et band jeg skal høre mer på. de virker faktisk helt ålreit, er bare synd det er vanskelig å finne noe av dem. De blir nok store blant sin målgruppe =)
kjøper alt du kjæm ut med. Deler litt av synspunktene til en viss herremann som kaller seg jan h. men drit i d, kjør på Per Helge, æ e ein stor fan tå musikken din.
kuinna tenkt mæ å hørt musikk tå dæ på nettet, men æ finn itj nå... kainn du hjølp mæ t ei sie der du har musikken din?
hilsen thor arne bullen