cover

In the Fishtank 11

The Black Heart Procession & Solbakken

CD-EP (2004) - Konkurrent / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Svarte hjerter i fisketanken

In the Fishtank er en serie med gode intensjoner. På nummer 11 møtes amerikanske sorgmakere og nederlandske progrockere.

Begravelsesagentene fra San Diego dro over til Europa med sine skranglete kjerrer og svarte kister i forbindelse med det tropiske mordmysterium Amore del Tropico (2002). I juli 2003 ble de huket inn av Fisketanken som for 11. gang åpnet sine dører for et band i 48 timer (tidligere deltagere inkluderer Tortoise/The Ex, Sonic Youth/The Ex/I.C.P, Low/Dirty Three og Motorpsycho/Jaga Jazzist). Et pågående prosjekt som har gitt tidvis spennende resultater der samarbeid på tvers eller langs musikalske grenser og improvisasjon står i fokus. Black Heart Procession kommer heller ikke så ille ut av oppholdet, selv om denne lange EPen ikke helt kan måle med seg med deres offisielle plater.

Trenden med å invitere et annet band over til fiskeskrøner fortsetter med nummer 11, og svarthjertene ønsket å ha med det nederlanske progbandet Solbakken som "sparringpartnere", og nei jeg aner ikke hvorfor de har et så norsk-klingende navn og har ei heller hørt noe av dem tidligere. Men de har bakgrunn fra post-hardcore bandet Lul som virket på 80-tallet, og Black Heart spilte sammen med hollenderne for første gang i 1998, så de to kjenner godt til hverandre fra tidligere.

Det vi serveres her er seks låter, som stilmessig rører i farvannet mellom Nick Cave and the Bad Seeds, Serge Gainsbourg, dEUS og 90 Day Men. Den europeiske tilknytningen merkes umiddelbart i det sensuelle åpningssporet Voiture En Rogue, der Pall Jenkins og den sveitsiske chanteuse Rachael Rose skaper en kjærlighetsduett som et døende par Bonnie & Clyde. Tobias Nathaniels piano ruller dystert platen gjennom, og dominerer Dog Song. Med sin langsomme oppbygging, rullende trommehvirvler og mektige piano blåser det opp en vind av gold ørken og Ennio Morricone i studio. Aller best blir det på østlige Nervous Persian med Matt Resovichs felespill som bærende kraft på en låt som frembringer en dyp tristesse.

Mens midtpartet følger amerikanernes veier slik vi har blitt kjent med dem tidligere, kommer samarbeidet med Solbakken mer frem på 10 minutter lange Things Go On With Mistakes, som har en sjeldent aggressiv snert og et ganske så massivt gitarøs. Det er forbigående og platen avrundes med Your Cave, som ikke kan være en tilfeldig valgt tittel, da den avsluttende balladen mer enn gjerne kunne vært signert Nick selv.

Ideen bak In the Fishtank er god, og nummer 11 er nok et eksempel på at samarbeid mellom ulike band kan fungere vel. Men igjen sitter jeg igjen med følelsen av at 48 timer blir i snaueste laget for å prestere de virkelig store tingene og den potensielle magien uteblir også denne gangen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ghostface Killah - Bulletproof Wallets

(Epic)

En gang i tiden var Wu-Tang banebrytende. Dømmer man ut fra GFKs nye plate har de gått over til å lage helt vanlig, rett fram jævlig bra musikk.

Flere:

Balkan Beat Box - Nu Med
Bob Dylan - Modern Times