cover

The Stooges

The Stooges

CD (1969) - Elektra / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Garasjerock / Punk

Spor:
1969
I wanna be your dog
We will fall
No fun
Real cool time
Ann
Not right
Little doll

Referanser:
MC5
The Velvet Underground
New York Dolls
The Sex Pistols
The Seeds
The Kingsmen
Ramones
13th Floor Elevators
The Sonics

Vis flere data

Se også:
Fun House - The Stooges (1970)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Punkens fødsel

Iggy Pop, Asheton-brødrene og Dave Alexander slår sine pjoltere sammen og sparker døra opp for pønken.

Gamle tekster jeg trodde ble gravlagt med pstereo.no dukket opp i lyset igjen og førte meg inn i en ny runde med gamle helter. Og som alle runder med The Stooges og Iggy Pop: Musikken treffer hver fiber og vekker liv i en gammel kropp. Etter å ha vært nede i en musikalsk bølgedal - med mye sørgmodig country og skotupptittende indie - er jeg nå overklar for vårlig kåthet og aggressiv musikk igjen. Det er tid for The Stooges.

Well it's 1969 OK
All across the USA
It's another year for me and you
Another year with nothing to do


The Stooges møter butikkene samtidig som festivalfolket møter Woodstock og drukner selvfølgelig i hippiestøyen. Sammen med bysbarna fra Detroit - MC5 - har Iggy Pop & Co regjert livescenene i Michigan i et-par år, med musikk så langt unna hippiedrømmen det var mulig å komme. Peace and Love er erstattet med aggressiv frustrasjon, blodig nihilisme og sanseløs provokasjon. Debutalbumet ble spilt inn på noen dager med Velvet Underground-kjempen John Cale bak spakene, men det ligger måneder og år med utagerende, aggressiv og blodig konsertervirksomhet bak uttrykket. The Stooges debuterte på digre Elektra - i en tid de største plateselskapene drev med annet en kortsiktig profitt.

La gå at Sonics og andre gærninger fra 60-tallets viltre garasjerock-scene, samt til en viss grad The Velvet Underground, var tidligere ute med noe av det samme; det er The Stooges som er tidenes første punkrock-album. Da Sex Pistols endevendte England nesten ti år senere, var Stooges-låter en naturlig del av repertoaret. Debuten var virkelig en perfekt motvekt til samtiden.

The Stooges er hvinende gitarer, hypnotisk komp og Iggy Pop i vokal toppklasse fra første sekund. Med lyden og lukta av Detroits bilindustri i rillene fylles lufta av vill og hemningsløs sex, med dunsten av urin og blod rivende i nesen. Realismen råder, brutalt og på samme tid vakker – og ikke minst eventyrlig fengende. Åpningen med 1969 er vidunderlig. Vokalen til Iggy ligger langt fremme og støttes av et primitivt komp hentet fra rockens grunnvoller. Det er likevel den råe og personlige gitarlyden fra Ron Asheton som løfter dette mot himmelen. Standarden er satt og følges opp av I Wanna be Your Dog – der ordene om seksuell underkastelse spyttes ut mot et musikalsk bakteppe som pulserer i ekstatiske rytmer. Det umiddelbare og seksuelt forførende møter skitten fantasi; rått, ubehøvlet, desperat - og komplett uimotståelig.

Sistnevnte gjelder i høyeste grad også for No Fun, der bruken av klapping som ekstra rytmeinstrument underbygger det uhørt fengende, puster liv og forløser en bombe der tenåringsfrustrasjon, sex og rus møtes i ren magi. No fun my babe, no fun, synger Iggy, mens Scott Ashetons hamring støttes opp av Dave Alexanders buldrende bass, mens gitarlyden fra Ron Asheton skjærer gjennom rockehistorien - og sparker der og da døra vidåpen for det som eksploderer i '76-77. Punken.

No fun to be around
Walking by myself
No fun to be alone
In love with nobody else


For de som ikke sverger til vinyl anbefales den doble praktutgaven på cd fra 2005. Denne fortjener plass i hylla, for selv om bandet er uferdig er plata en bauta og en milepæl i (punk)rockens historie. Noen vil kanskje hevde at ikke alle låtene er like bra. Og hva så? De tidløse klassikerne er av et slikt format at albumet er og blir et av rockens store.

Og det uten å være urpønkernes beste.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.