Treny

Jacaszek

CD (2008) - Miasmah

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Nattens slør

Treny kaster bleke skygger, dette er musikk som tilhører grålysningen og tusmørket.

Av Bjørn Hammershaug

07.04.2008

Store deler av David Lynchs Inland Empire er filmatisert og foregår i Polen med en dempet atmsofære av mystikk og hemmeligheter. Hadde ikke Lynch funnet Boguslaw Schaeffer og den polske radiosymfonien kunne Jacaszek lett påtatt seg rollen som komponist for disse delene av Inland Empire. Som sitt eget soundtrack fyller den en lignende funksjon, men denne gang er filmen din egen.

Bildene er omtrent de samme. Tett skodde henger langs gatehjørnene. Rekker med gatelys kaster mismodige lysskjær på snøfillene. Tause rekker av bygårder holder vakt. Skygger bak vindusslørene. Korte møter mellom mennesker på fortauet. På Treny leies vi inn i denne settingen, driver sakte inn i tilstanden som Jacaszek legger opp til gjennom 11 spor, 54 minutter - men ett helt stykke, én reise og én endeløs etterklang.

Pulsen er langsom, monoton og suggererende. Hest og kjerre. Her er langsomme bevegelser i aksjon. En ordløs kvinnesopran fanger snart natten. Strykerne stryker oss med en sørgmodig hånd og et piano spiller sine siste toner. Dette er musikk for skyggene. Fra drømmene. Musikk som fanger det usagte og som forsiktig avdekker sine hemmeligheter. Melankolsk? Trist? I hvert fall ettertenksom og dvelende. Men først og fremst gripende vakkert. Treny er også en plate i konstant blomstring, de bleke gråtonene avslører sine farger. Det er håp i enden av det sorgtunge følget.

Treny er ingen komplistert plate. Den bryter ikke med etablerte strukturer innen neo-klassisime eller elektro-akustisk musikk. Noen - kjennere av klassisk musikk kanskje - kan sikkert avfeie dette som kitchy med all sin enkle logikk et sted rundt, etter mitt begrensede skjønn, Arvo Pärt, Erik Satie, Angelo Badalamenti, moderne komponister som Max Richter og artister generelt tilknyttet Miasmah (Deaf Center, Svarte Greiner). Gjennom kombinasjonen av elektronisk manipulasjon og akustiske, klassiske virkemidler føyer Jacaszek seg inn i et rammeverk, mer enn å bryte ut av det. Men jeg har til gode å høre noen som griper like sterkt tak. De tunge bildene som fremskapes gjennom minimalistiske, repeterende øvelser er vanskelige å bli kvitt.

På sin hjemmeside utrykker Jacaszek følgende om sin musikk: I want to create my own, personal and recognizable musical language, in which electronic manipulation of  recorded sound is going to enrich traditional acoustic instruments. The motivation of these experiments is discovering the hidden and universal beauty. Den oppdagelsen mener jeg han i hvert fall er svært nær å avsløre her.

Jeg merker at jeg vet så lite om polsk musikk at det ikke engang er noen vits å late som jeg nøster tråder i den retning. Men det jeg vet er at den norske etiketten Miasmah igjen har gjort en utmerket jobb i forhold til å åpne våre øyne også østover. Deres forrige utgivelse var fra den eminente russer i Gultskra Artikler, med Treny har de igjen funnet en artist med et bemerkelsesverdig elegant og egenartet språk. Det er tungt å igjen løfte hodet etter at Rytm To Nieśmiertelność II toner ut. For det er en gripende ferd dette her.

Stillheten etterlater ikke noe ekko. Men til slutt er det bare den igjen.

Groovissimo

Gerd og Otto - Et Luftslott på Månen - Kapittel 1: 1934-1948

En forbilledlig presentasjon og en bauta over Otto Nielsens talenter som låtsmed.

Flere: