Lights and Sounds

Yellowcard

CD (2006) - Capitol / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Med et ess i ermet

Når gode rocklåter kommer på samlebånd...

Av Vidar Tran

Del på Facebook27.03.2006

Etter gjennombruddet med prisbelønte Ocean Avenue (2003), turnerte Yellowcard i to og et halvt år før frontfigur Ryan Key og bassist Peter Mosely vendte blikket østover mot New York. Vekk fra rampelys og solskinn i Hollywood, California. På forrige skive sang Key om forhold som tok slutt, kjærlighetssorg, jenter og sommerminner. Nå har bandet, som opprinnelig kommer fra Jacksonville, hentet nye impulser fra New York og skrevet sanger om krig, modenhet og redsel. Et nytt medlem, gitarist Ryan Mendez fra Staring Back, er også innviet etter at Benjamin Harper forlot bandet.

Yellowcard surfer på den amerikanske punkpop-bølgen, sammen med band som Story of the Year, Fall Out Boy og Taking Back Sunday. Lights and Sounds er den alltid like vanskelige og forventningsfulle oppfølgeren, og det ser ut som de har valgt å helgardere seg. De utforsker nye temaer og bruker flere instrumenter, samtidig som de lager mye av det som forrige skive solgte. Nemlig glatte, finpussede rocklåter, direkte rettet mot ungdomsmassene.

Og Lights and Sounds treffer godt. Yellowcard introduserer albumet forsiktig med Sean Mackins fiolin og Peter Moselys piano, for så deretter å valse inn med et voldsomt appellerende og sansevekkende gitarriff. Parsons trommer geleider oss elegant inn, før Ryan Key åpner med Hello, You. Tittellåten er en umiddelbar hit, på grunn av sin elementære og logiske melodi. Teksten og budskapet kan være så depressivt og trist som det bare overhodet vil, men når Ryan Key synger "Stop, turn - take a look around/ At all the lights and sounds" er det uansett oppmuntrende.

Fiolinen har alltid vært Yellowcards trumfkort, og de vet å bruke det på rett måte. På Sure Thing Falling har Sean Mackin alene stått for arrangementene til strykeorkesteret. Introen til Waiting Game hadde vært både mager og tannløs uten hans fiolin.

På City of Devils, Space Travel og Two Weeks From Twenty er tempoet skrudd ned og bandet viser modenhet i tekstene. Sistnevnte handler om amerikanske soldater som mister sine liv i "krigen" langt, langt unna hjemmene sine. Selv om de samme temaene går igjen, er sangene så varierte at man ikke kjeder seg.

Lights and Sounds er et album hvor gode låter kommer på samlebånd. Yelllowcard starter med stil og slutter også med stil. Siste spor Holly Wood Died taler for seg selv. Bandet kan å spille de riktige kortene. Med kvaliteten til Lights and Sounds har de definitivt et ess i ermet. Nå gjenstår det bare å se om de kan håve inn premiepotten.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: