cover

Front End Lifter

Yohimbe Brothers

CD (2002) - Ropeadope / Rykodisc / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Alternativ / Chillout / Eksperimentell rock / Funkrock / Fusion / Hip-Hop / Dub / Jazz

Spor:
Ponk
Tenemental
6996-Club-Yohimbe
Psychopathia Mojosexualis
Welcome 2 The Freq Show
$moke And Du$t Dub (Version)
The Big Pill
Bamalamb
Transmission XXX
Just A Little Screwy
Invitation To A Situation
Prelude To A Diss
Innerspin (A Tone Hymn)
The Callypygiac Caldonians
That Obscure Object Of Desire

Referanser:
Stetsasonic
Living Colour
Gravediggaz
3rd Bass
De La Soul
Handsome Boy Modeling School
Big Daddy Kane
MC Lyte
Russell Simmons
Medeski Martin and Wood
Joey Ramone

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Go figure!

Vernon Reid møter Dj Logic på en spinnvill og surrealistisk karusell. Høy fare for å ramle av etter noen runder.

På baksiden av pappcoveret til denne utgaven av Front End Lifter (2002) med Yohimbe Brothers står det en advarsel. Det står en hel del på denne advarselen, blant annet noe vissvass om at denne platen kan "cause extreme sexual excitability" og annet fjas (virka dog ikke på denne karen, nei). Men det aller viktigste som står på advarselen, er følgende: "Do not complain that the record is hard to explain. Unless you can explain it yourself".

Så her har vi utgangspunktet. Denne platen kan være vanskelig å innta, tolke og forstå. Kanskje til og med vanskelig å sette pris på eller nyte, for ikke å snakke om å lytte til. Her stiller i hvert fall "brødrene" Yohimbe (må ikke forveksles med to unge norske rapmetal-menn som lekte seg på eteren for noen år siden!) med det som for meg er årets "vanskeligste" skive. Og siden jeg allerede er advart mot å syte over at jeg ikke forstår den (hvis jeg ikke da har knekket koden), må jeg vel helle forholde meg til å deskriptivt formidle til den glade leser hva jeg tror dette handler om. Uten å klage.

Det er nok ikke uten grunn at Vernon Reid (Living Colour) og DJ Logic har trykket en aldri så liten advarsel på sitt lille samarbeidsprosjekt. For her møtes Reids funky metal-gitar og DJ Logics spissfindige og jazzete turntablist-egenskaper i en svært så kaotisk verden. "File under eclectic" kan være den kjappe løsningen (og de kaller selv sin egen musikk for akkurat det), men noen røtter og ledetråder finnes her dog.

Vernon Reid har trukket sine spissfindige gitarkunnskaper i mange mindre og større prosjekter siden Living Colour, blant annet egne soloutgivelser. Og der har han også tidligere hatt med seg DJ Logic, så dette er ikke et samarbeid som har kommet ut av det blå det siste året. DJ Logic har rukket å gi ut to svært kritikerroste helaftener, der han blant annet samarbeidet med Reid og Medeski, Martin & Wood. Stilmessig er det vel mulig å si at DJ Logic har kraftige referanser til og inspirisasjon fra jazzen, samtidig som dette er en riktig flinkis-DJ av beste sort. Sammen har Reid og Logic blant annet tidligere startet et forbund for fargede artister som vil jobbe seg framover i stilarter som ikke er de "typiske" å bli assosierte med, nemlig soul, R'n'B og hip hop. Ingen dum ide.

Bakgrunnen for Front End Lifter er for meg ukjent, men sammen med en god porsjon gjester (Slick "The Ruler" Rick, Prince Paul, Corey Glover, etc.) har de laget 15 kutt som spinner i mellom en busslast av genre og stiler, slik at man blir riktig så svett i øra. Her finner vi funk, jazz, hiphop, chillout, elektronisk, dub, you name it. En svær graut blir det, og det skaper litt problemer for at de enkelte låtene som skal forsøke å stå fram i sitt eget lys. Selv fronter "brødrene" flere muligheter for bruksområdene til Front End Lifter (2002); avslapning, ventilering, bakgrunnsmusikk til elskov og musikk til ditt eget private moteshow. Flere av disse bruksområdene vil jeg skarpt fraråde å bruke denne platen til, da det er svært så stressende å spille igjennom denne plata i sin helhet.

Ravende galskap eller genialitet? Jeg klarer på ingen måte å svinge min bitte lille dommerklubbe og ta en avgjørelse på det nåværende tidspunkt. Jeg finner referanser til alt fra Jimi Hendrix og The Avalanches til Duane Eddy(!) i lydene og låtene. Det gis også noen hint til Dj Logic sitt samarbeid med Medeski, Martin & Wood her og der.

Noe vet jeg i hvert fall. Er du avhengig av stadige blodoverføringer av vers/refreng-musikk, eller forholder du deg for det meste til stødig popmusikk og singer/songwriter-materiale, så er dette noe du bør holde deg langt unna. Liker du derimot noen av de mer obskure konsertene som av og til finner sted på Blå, eller blir du litt gira og varm i toppen på tanken av å putte elementer av samtidsmusikken inn i kommersiell pop, så kan dette være et vann å forsøke å fiske i. Men faen, dette var vanskelige greier. Jeg får vel avslutte før jeg begynner å klage! Prøv heller en smakebit selv.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress

(Rough Trade)

Hva som skjedde da de skotske indiepoperne møtte mannen som har Frankie Goes To Hollywood, ABC og Tatu på samvittigheten.

Flere:

Geoff Berner - Whiskey Rabbi
Robert Normann - The Definitive Collection 1938-41, Vol.1