Five Dollar Bill

Corb Lund Band

CD (2002) - Loose / Stony Plain

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Whither, Canada?

Et glimrende soundtrack til forestillingen om det canadiske ville vesten.

Av Thomas Vehus

Del på Facebook07.04.2004 (opprinnelig fra pstereo.no)

Corb Lund er en ekte kanadisk cowboy fra de vidstrakte slettene i den sørlige delen av staten Alberta. Han er fjerde generasjon av rodeoryttere og kufangere. La oss for enkelthets skyld legge bort spørsmålet om autentisitet.

Så hva slags country er det Corby leverer, da? Spørsmålet er for så vidt bra, men svaret er verre å vrenge fram. Jeg tror en gjennomgang av låtene på "Five dollar bill" er den enkleste måten å formidle hva den meget varierte, men gode plata, har å by på.

"Five dollar bill" omtaler den utstrakte spritsmuglervirksomheten under forbudstida i USA. Vår helt har skrevet sin siste sang på baksida av datidens gangbare mynt, et verdipapir på fem dollar. Et perfekt countryrefreng levert med herlig twang:

I wrote my new song on a five dollar bill
But I won't be able to sing it until
I get hot on the trail for to pick up the track
Of the dirty little thief and get my five bucks back

"Expectation and the blues" likner fælt på en hvilket som helst låt av The Presidents of the United States of America. "Short native grasses (prairies of Alberta)" er seig pedalsteel-drevet country-sentimentalitet servert på et utsøkt vis, helt klart et av albumets beste spor. "No roads here" følger i samme sporet som den foregående sangen. Vi snakker om glødende kjærlighet til landet man kan kalle sitt eget og dets historie og opprinnelse. Det fantes ingen veier dit hvor Corby sine forfedre kom, de skapte sitt hjem midt uti ødemarka ved fotenden av The Rockies.

Et aldri så lite spark til Bob Dylan og hans liberale forhold til ordenes hierarki følger i "Apocalyptic modified blues". Mytologi og historie går hånd i hånd. Det skal mye til for å nå opp til Dylan, men Corby Lund gjør et hederlig forsøk. "Heavy and leaving" er mariachi-sviskecountry, et tåredryppende farvel til ufiksbare ting.

Ikke uventet dukker whiskey opp i en ekte kugutt sine tekster. Det er på tide å gå over til sterkere saker, etter at gjengen har drukket øl hele kvelden, ledsaget av fyllekor og brave beretninger om slåsskamper. Låten sitt høydepunkt kommer i det Corby uttaler whiskey som "whitschkey".

"Roughest neck around" er helt likt allerede nevnte The Presidents Of The United States Of America. Festen fortsetter med andre ord. "Daughter don't you marry no guitar player" spinner videre på utallige folkesanger fra fordums tider, tittelen sier alt. "(Gonna) Shine up my boots" forteller om den ambisiøse kugutten som skal skaffe seg sitt eget jordstykke og skape seg sin egen framtid. Country-valsen "Buckin'horse rider" mistenker jeg har dype røtter i Corby Lund si egen fortid som rodeorytter. Både Corby, hans mor og far var stjerner på det feltet noen få tiår tilbake. Plata avsluttes med et noe malplassert, streit, men nydelig ballade. "She won't come to me" er helt ut av kontekst i forhold til resten av "Five dollar bill".

Så hva er egentlig sammenhengen? La meg oppsummere: I bånnen har vi livet på bondegården og de sorger og gleder det fører med seg. Legg til en passe dose typisk hjemstedsromantisering, sentimental gutt-jente kjærlighet og sist, men ikke minst, drikking. Musikalsk beveger albumet seg mellom folk, blues, country, akustisk rock og pop. Det er den siste sjangerbetegnelsen som ikke helt passet inn denne gangen.

Det betyr selvfølgelig ganske lite. "Five dollar bill" er et glimrende soundtrack til forestillingen om det canadiske ville vesten.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: