cover

Sinecure

BC

CD (2008) - Crispin Glover Records / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Pop / Alternativ

Spor:
Spin Again
Lightball System
Plen
Sobel Kin
Nir
Sang 3
KG
Martinique Pyknic
Test Driver
The Famous Horse
Cinderbox

Referanser:
Depeche Mode
Massive Attack
White Lord Jesus
Human League
Bel Canto
Illumination

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


En knallgod idé

Drøyt flott gjennomført album, men fokuset glipper litt på noen av låtene.

Navnebytter kan være forvirrende, og i de fleste tilfeller mindre heldige. I dette tilfellet var det et litt håpløst tilfelle til å begynne med – Bitch Cassidy hørtes mer ut som et sint jenteband enn et mørkt og mystisk synthpopband. BC er bare et håpløst bandnavn. Punktum. Og når man hører på en flott skive som Sinecure, så er det bare å håpe at det ikke kommer til å ødelegge for bandet.

Det er litt trist å tenke på det på den måten, men man kan ikke være så naive at man ikke tenker litt på at det sikkert er mange som ikke hadde gitt to sekunder av tiden sin til et nytt band som heter BC. Nå er det heldigvis ikke sånn at alle må ha et superhipt og langt navn, gjerne med kommaer og utropstegn. Kanskje bandnavnet kan være et spørsmål? Skal jeg la dette ligge og fokusere på musikken? Jepp!

For de som ikke fikk det med seg, kom det for en stund siden en herlig utgivelse som samlet norsk synth fra 1980-1988, kalt Maskindans, og var nok en samler som åpnet øyne og øre hos mange av oss. At Norge en gang var så aktive, og ikke minst gode, når det gjaldt synthmusikk. Navn som Fra Lippo Lippi, Famlende Forsøk og mer dramatiske ting som Det Gylne Triangle og The Horsemen er ikke så fjernt fra det BC beveger seg inn på i denne runden. Lydbildet er selvfølgelig et helt annet enn den gangen, og er faktisk helt latterlig herlig.

BC har flere ganger i løpet av denne skiva funnet den perfekte balansen mellom de kjølige synthloopene og den gravmørke vokalen til frontfigur Andreas Elvenes. Vokalen er dog i overkant dramatisk iblant, på grensen til det påtatte, noe som ikke klinger altfor godt i de tilfellene det skjer.

Og det blir dessverre kjapt litt billig når det fyres løs med halvproggete gitarer oppi alt dette, som på Sobel Kin. Da passer det bedre med mer subtile gitarer som på Sang 3. Det starter på en helt utmerket måte med Spin Again og Lightball System, og etter dette er det mye flott på gang også, men det er altså også ting som ikke stemmer helt innimellom. Lyden er så delikat som den kan bli, kun med små skjønnhetsfeil i form av for høyt skrudde gitarer og i overkant dramatisk vokal. Det er nesten så det prøves akkurat litt for hardt - å lage en skive som virker å være så tydelig skissert i hodet til guttene, for øvrig en super idé ut fra det vi sitter igjen med, kan det rett og slett virke som de har blitt litt revet med.

Sinecure er i alle fall en svært gjennomført sak, det skal ingen ta fra BC. De har fått skapt en sound som er gjenkjennelig og relativt særegen, noe som har gjort at vi sitter med et lite knippe godbiter nå som vi kan kose oss med til de lager mesterverket sitt neste gang.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Simon Joyner - Skeleton Blues

(Jagjaguwar)

Skeleton Blues er countryrock frå baksida av stadion, blues frå ein dysfunksjonell avenue, og folkrock med klør frå ei sjel som blør.

Flere:

Tom Middleton & Diverse artister - The Sound Of The Cosmos
Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That