Genre:
Pop
Stiler:
Poprock / Indiepop / Powerpop
Spor:
All Day, All Night
Lazyboy
What if I Try
Satellite
Nextdoor Neighbour
Referanser:
Tennis
The Brimstone Solar Radiation Band
Brainpool
Halv pedal
Intetsigende, men hyggelig og småpen poprock med trøkk fra enda et bergensband.
Del på Facebook10.07.2003
Bergen. Regnhovedstaden i Norge. Og byens store stolthet, Brann, ligger i skrivende stund på bunnplassen i eliteserien i fotball. Likevel: Når det gjelder musikk, er det ingen by i dette land som kan måle seg med Bergen. Ja, det virker som om alle som vil bli til noe innen pop, rock eller elektronika enten må være født i vestlandshovedstaden eller i hvert fall flytte dit: Röyksopp, Bjørn Torske, Ephemera, Magnet, Ralph Myerz & The Jack Herren Band, Poor Rich Ones, Ai Phoenix, Sondre Lerche, Kings of Convenience, Corvine, Gorgoroth, Octavia, Brimstone, Tennis, The Aller Værste, Monopot, Emmerhoff & The Melancholy Babies... Listen er svært lang.
Men ikke alt som glitrer er gull og ikke all musikk fra Bergen er genial. Et av de nyeste musikkbekjentskapene fra byen mellom de sju fjell er Pedál. Selv om gutta i bandet opprinnelig kommer fra Flekkefjord, Hokksund og Arendal, har kvintetten like fullt sitt utspring i miljøet rundt rockeklubben Garage. Og bergenssoundet er umiskjennelig på deres første skikkelige utgivelse Lazyboy EP - nesten for tydelig.
La det være sagt med en gang: Pedál er et utmerket band. For all del. Problemet er bare at de ikke har noe nytt å komme med. Deres melodiøse, fengende, men akk så uoriginale poprock glir ganske enkelt inn det ene øret og rett ut det andre uten å etterlate seg noen varige spor underveis. Hvem som helst kunne egentlig ha spilt inn de fem låtene på Lazyboy EP - det er mange om beinet i kampen om å lage den beste powerpopen, og dette første forsøket skyver dessverre Pedál et stykke ned på lista over de aller beste.
Som sagt: At Pedál ikke akkurat har funnet opp det musikalske kruttet, betyr ikke at Lazyboy EP er en dårlig plate. På ingen måte. Nærmest å finne et eget uttrykk er de med Satellite, en sjarmerende låt med en spretten melodi. Dette er platas eneste sang hvor bassist Sverre Åril overtar mikrofonen med sin særpregede, morsomme sangstemme. Bandets ordentlige vokalist, Stian Formoe, har nok en vakrere røst, men samtidig lyder det mer tradisjonelt når han synger. Bra er også All Day, All Night, en energisk, men hyggelig og svingende låt, som for øvrig har blitt omfavnet av NRK P3s Uhørt-redaksjon.
Også de siste tre kuttene på Lazyboy EP er trivelige. Hørt under ett er det likevel litt vanskelig å høre hvor et kutt ender og hvor det neste begynner; sangene er til forveksling like hverandre - og mange andre. Pedál kan likevel ha det som skal til for å skille seg fra den gemene hopen, tror jeg, bare de får litt større selvtillit og i større grad våger å utfordre standarden for hva som er "kult" og "riktig".
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp