cover

Chutes Too Narrow

The Shins

CD (2003) - Sub Pop / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Pop / Indiepop / Poprock

Spor:
Kissing The Lipless
Mines Not a High Horse
So Says I
Young Pilgrims
Saint Simon
Fighting In a Sack
Pink Bullets
Turn a Square
Gone For Good
Those to Come

Referanser:
The Beatles
The Who
The Kinks
Guided By Voices
Apples In Stereo
XTC
The La's

Vis flere data

Se også:
Oh, Inverted World - The Shins (2001)
Wincing The Night Away - The Shins (2007)

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Kunsten å forvalte arven etter Beatles og Beach Boys.

Kunsten å fremkalle et smil i ansiktet på en livstrøtt, halvdeppa og blasert musikknerd en kald mandag morgen i november.

Kunsten å forvalte arven etter Beatles og Beach Boys. Kunsten å uttrykke mer i løpet av tre og ett halvt minutt enn en del renommerte forfattere klarer over 500 sider. Kunsten å lage pop som fenger uten å virke kalkulert.

Kunsten å fremkalle et smil i ansiktet på en livstrøtt, halvdeppa og blasert musikknerd en kald mandag morgen i november.

"You told us of your new life there,
you got someone comin' around
gluing tinsels to your crown"


Kanskje ikke noen banebrytende linjer eller avsindig dypt, men måten James Mercer, vokalist, gitarist og låtskriver i The Shins, synger dette på, må høres for å skjønnes. "Kissing the lipless" åpner plata og legger lista høyt. Det er omtrent her smilet kommer.

Det er mange slike øyeblikk av perfekt pop på "Chutes too narrow": Den himmelske "Woo-oo-oo"-biten et stykke ut i "So says I", munnspilllet mot slutten av "Fighting in a sack", "La-da-da-dum" med strykere etter refrenget i "Saint Simon". For ikke å snakke om steelgitaren i "Gone for good". Nær sagt hver eneste låt har dem, og når låtene i seg selv er oppløftende og ettertenksomme og intelligente og raffinerte og triste og glade og gripende og… Kort sagt når låtene helt gjennomført er sabla gode, klarer jeg ikke la være å glise, vugge med hodet og hoppe litt lett i stolen.

Det eneste jeg kan utsette her er at avslutningssangen, "Those to come", kanskje er littegranne kjedelig. Men på den annen side kan det ha noe å gjøre med at den kommer rett etter den nydelige, halvcountryfiserte "Gone for good".

Et vanlig problem med utgivelser i denne sjangeren er holdbarheten. Plater som etter et par runder tegner til å være både Beatles og Messias på nytt, viser seg etter noen måneder å være ganske ordinære. Jeg har hørt jevnlig på "Chutes too narrow" i godt over en måned. Jeg vet jo selvfølgelig ikke om jeg går lei om et halvt år, men det er lite som tyder på det. "Tidløs pop" hadde det muligens stått i dagsavisene, hvis de hadde hatt vett på seg til anmelde denne plata. For én gangs skyld er jeg ikke uenig.

"Chutes too narrow" er kort og godt en av årets aller beste plater, som bare kom for seint i hus til å havne på årets Pstereo-liste.

Hipp hurra for sommer midt på vinteren!

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 9/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy

(Def Jam)

Kanye West har laget årets beste popalbum.

Flere:

Sharon Van Etten - Tramp
Dizzee Rascal - Showtime