
Happy Songs For Happy People
CD (2003) - PIAS (Play It Again Sam)
/ Playground
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Rock
Stiler:
Instrumental / Post-rock / Space rock
Spor:
Hunted By a Freak
Moses? I Amn't
Kids Will Be Skeletons
Killing All the Flies
Boring Machines Disturbs Sleep
Ratts of the Capital
Golden Porsche
I Know You Are But What Am I?
Stop Coming to My House
Referanser:
Godspeed You Black Emperor!
Labradford
Arab Strap
Bowery Electric
Se også:
Come on Die Young - Mogwai (1999)
Government Commissions: BBC Sessions 1996-2003 - Mogwai (2005)
Mr Beast - Mogwai (2006)
Zidane: A 21st Century Portrait - Mogwai (2006)
![]()
Femten Paralgin
Det er ganske urettferdig at kravene til nytekning skal være så ulike.
Del på Facebook16.06.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
Enkelte band kan gi ut den samme plata gang på gang uten at det gjør noe. Det finnes slike som ikke trenger fornye annet enn noen instrumenteringer og melodilinjer for å kunne gi ut et nytt album.
Det er ganske urettferdig at kravene til nytekning skal være så ulike.
I Mogwais tilfelle bygger dette på et grunnkonsept i styrkegraden femten paralgin. De skotske alvepostrockerne som ikke vil være postrockere favner om disse vidunderlige melodilinjene som er som komponert av engler og framført av serafer. Disse valiumdunstende partiene som man kan bli rent sakral av. Etterfulgt av denne salige, tunge riffingen, som plutselig oppløses fortere enn Madland & Wara.
"Happy songs for happy people" følger opp den like misvisende tittelen "Rock action". Riktignok får vi en trivelig barneprogram-trall de siste 16 sekundene på plata, men ellers degger Mogwai fram en godkjent sedativ oppfølger til tidligere skjønnhetsutflukter.
De bruker fremdeles denne egendesignede riff-ryggsekken som bare Motorpsycho gjør dem etter. Denne ryggsekken som de bare øser ut fra, mens de søker mot sin egne innadvendte perfeksjonisme til evig tid. Det er lenge det.
Du kan fort oppdage at du har hørt det før. Eller føle at du har hørt det før. Men det kan like fort få deg til å reise deg fra stolen, pulten, gulvet, taket, eller hvor du nå hører musikk, med et fårete søvndrukkent blikk av lykke etter 40 minutter med instrumental salmesang.
Strengt tatt er sjangerbetegnelsen postrock mer treffende enn man skulle tro. Det er ikke rart om posten kommer seint, tregt eller ikke i det hele tatt, hvis postvesenet lytter på Mogwai hele dagen.
Det er ikke rart i det hele tatt.
Jeg tror noe vidunderlig vil skje den dagen den perfekte Mogwai-plata kommer ut. Jeg er ikke sikker på hva. Men det kommer til å være vidunderlig.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
