Genre:
Rock
Stiler:
Bluesrock / Psychobilly / Boogierock
Spor:
Rock'n'roll? Right! Right On! Right!!!
Come To Daddy
CityCity BangBang
Referanser:
The Cramps
R.L. Burnside
Howlin' Wolf
The Beat Tornados
Los Plantronics
![]()
Blått gjesp
Kjedelig bluesrock fordekt under etiketter som actionblues og bluespunk.
Del på Facebook13.08.2002
Norske Howlin' Pimp-O-Negros er nok et rock'n'roll band med tullenavn. Slike ting medfører ofte at man er usikker på hvor alvorlig man skal ta det hele. Likevel mistenker jeg at disse gutta tar musikken sin svært seriøst. Selv kaller de stilen sin for actionblues. Singelen Rock'n'Roll? Right! Right On! Right!!! er mer The Cramps enn Jon Spencer, men heller ikke denne beskrivelsen holder helt, dette er også ganske nær tradisjonell blues.
Tittellåta er kanskje den kuleste på singelen. Det er en relativt hard rocker med greit trøkk. Come To Daddy gjør meg bare trøtt og lei. Dette er idéløs boogierock som på ingen måte appellerer til mitt garagerockhjerte. På CityCity BangBang tar det seg noe opp. Hadde det ikke vært for den tamme koringa kunne denne kalles en fattigmannsutgave av tidlig Captain Beefheart. Det jeg etterlyser er mer spenning, løssluppenhet og råskap i låtene. Det er et dårlig tegn når man begynner å gå lei i løpet av en trespors utgivelse.
Til å kunne kalles actionblues synes jeg dette inneholder vel mye rein bluesrock og skuffende lite action. I presseskrivet påstås det også punkinnflytelser jeg ikke kan finne noe som helst sted. Med andre ord holder ikke Howlin' Pimp-o-Negros mål i forhold til sitt tilsynelatende tøffe image og påståtte inspirasjonskilder.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp


Av de to som har kjøpt singelen, synes hvertfall han ene at den er litt fin. Mora mi derimot, synes den stinker...
Morra min syntes faktisk den var ganske tøff, hu.