Genre:
Elektronisk
Stiler:
Breakcore
Spor:
I Hate the 80's
Manrammer
Gaetan
Movies Unlimited
Hard Girls
Interlude
Pilldriver
Year of the Monkey
Purple Passion (and something extra?)
Referanser:
Kid 606
Aphex Twin
Yazoo
Ace Of Base
Hadde bare musikken vært like morsom
Ironisk morokonsept med streng fokus på homoerotikk, 80-tall og støyende breakcore. Dessverre står ikke musikken i stil med innpakningen.
Del på Facebook21.03.2005
Duran Duran Durans Very Pleasure er den første utgivelsen på Jason Forrests etikett Cock Rock Disco. Forrest er tidligere kjent under sitt Donna Summer-alias, som kan ha nådd nysgjerrige nordmenn gjennom MTV-dokumentarserien This Is Our Music, eller fra fjorårets opptreden på Safe As Milk-festival i Haugesund. Partykollektivet Cock Rock Disco er nå også blitt navnet på Forrests plateselskap, og æren av å åpne katalogen er gitt til Ed Flis og hans Duran Duran Duran.
Very Pleasure er en gjennomført utgivelse, med fokus på homoerotikk, party og en ironisk breakbeat-tilnærming til 80-tallet. Med et bandnavn som Duran Duran Duran er mye gitt på forhånd, og illustrert med tegninger av middelaldrende nakne menn som løper hånd i hånd, koser og onanerer hverandre er førsteinntrykket litt på siden av konsepter man vanligvis blir presentert for. Platen er forhåndsannonsert som den største partyplata som noensinne er utgitt, og Cock Rock Disco lover "sample munching 80's shit, blow jobs and amen breaks". Rent bortsett fra at dette ikke er verdens beste partyplate holder den det den lover. Det vil si en rekke variasjoner av velbrukte amen-breaks ispedd lydsnutter fra 80-tallslåter og pornofilmer. Rent teoretisk kunne dette vært enn riktig så frisk politisk ukorrekt og ironisk partyplate, som blander feststemte og aggressive rytmer med smakløsheter og småsyke musikalske collager. Dessverre fungerer det bare slik ved ytterst sjeldne anledninger.
Åpningen I Hate The 80's blander Yazoos klassiske synthlinjer fra Don't Go med metalliske breakbeats og kaotiske trommevirvler. Et hyggelig nostalgisk gjenhør i en ny innpakning som egentlig ikke tilfører originalen noe som helst. 80-tallet tar således første stikk med klar margin. Videre inneholder platen varierende grader av organisert støy, sentrert rundt tungt forvrengte breakbeats og skingrende metalliske slagskudd. En og annen melodi klarer av og til å gjøre seg til kjenne, men blir hurtig kvalt av den dominerende rytmeprogrammeringen og infernoet av skurr og vrengt skramlebass. Midt i denne kakafonien av enerverende larm, dukker det plutselig opp et bruddstykke av Ace of Bases landeplage All That She Wants. Men dette er ikke noen sarkastisk funny breaks-utgave av velkjent gammel listetpop.
Totalt sett er platen langt nærmere Kid606 i sine mindre lyttevennlige øyeblikk. Et lite pluss er imidlertid en ganske engasjerende Hard Girls som fusjonerer aggressive industribreaks med tøff ragga. Men så er det brått slutt idet scenen ryddes for porno-samples. Pilldriver henter tilbake en del glemte virkemidler fra happy hardcore og gabba, uten at undertegnede finner det spesielt underholdende.
Enkelte glimt av flinke detaljer besitter dog Duran Duran Durans langspiller, særlig i Year of the Monkey og Purple Passion. Dessverre holder det ikke med noen få enkeltstående småfine øyeblikk, når hoveddelen av Very Pleasure egentlig bare er irriterende frenetisk og støyende i sitt uttrykk. Samples av heavygitarer, der et eller annet trash-band komplimenteres med overstyrt breakcore er ikke annet enn utrolig slitsomt. Om dette er en partyplate så er den ment for fester jeg ikke ser meg skikket til å holde ut særlig lenge.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
mh skriver:
quote :
Totalt sett er platen langt nærmere Kid606 i sine mindre lyttevennlige øyeblikk.
at afx og kid06 er relatert her kan jo ikke sees på som noe annet enn en introduksjon for et større marked...det eneste disse gutta har til felles er jo at de produserer musikk...de speller jo sjelden sammen noen av de.. isåfall må det være kid06 og afx som tourer sammen.uten dDd!!!
qoute :
Samples av heavygitarer, der et eller annet trash-band komplimenteres med overstyrt breakcore er ikke annet enn utrolig slitsomt.
overstyrt breakcore var nytt for meg... helt siden dhr i berlin i '94 har folk brukt gitarsampling i digital hardcore/speedcore og etterhvert br34kc0r3
qoute :
Dessverre holder det ikke med noen få enkeltstående småfine øyeblikk, når hoveddelen av Very Pleasure egentlig bare er irriterende frenetisk og støyende i sitt uttrykk.
jeg trodde br34kc0r3 var irriterende frenetisk og støyende...!!!?
Duran Duran Duran kan ikke reviewes av folk som ikke skjønner seg på breakcore da.
Jeg er bare så enig med PsychoFreud. Det virker som denne anmeldelsen er skrevet av e fyr som liker å drikke coctails på MTV fester å synes Eple er den beste låta innen elektronisk musikk noensinne. Etter min mening burde anmeldelser skrives av folk som hvertfall har et VISST forhold til det de skriver om.