cover

Stem Stem in Electro

Hrsta

CD (2005) - Constellation / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folkrock / Post-rock / Slowcore / Kammerpop / Psykedelia / Sadcore

Spor:
...And We Climb
Blood on the Sun
Quelque Chose à Propos des Raquetteurs
Folkways Orange
Swallow's Tail
Heaven is Yours
Gently Gently
Une Infinite de Trous en Forme d'Hommes

Referanser:
A Silver Mt. Zion
Molasses
Frankie Sparo
Set Fire to Flames
Molasses
Godspeed You Black Emperor!
Spokane
Dreamend

Vis flere data

Se også:
Ghosts Will Come and Kiss Our Eyes - Hrsta (2007)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


groove introduserer: en interaktiv anmeldelse!

Nei, ikke en forvirrende parole i disse valgkamp-dager, men nok en samling dyster tristesse fra Montreal.

Hvis du er litt som meg, så er du vel ikke spesielt begeistret for grooves karakter-system du heller. Sju prikker, stjerner, eller g'er om du vil, kanskje fordi det er et oddetall, føles ofte i overkant forvirrende for den gjennomsnittlige internettbruker, undertegnede inkludert. Man blir påmint om Rema 1000s seneste reklamekampanje, resulterende i at grooves sju trekanter for eksempel kan oppfattes som en for mye eller tre for lite. Og tro du meg, å levere ut disse karakterene er så absolutt like vanskelig som å tolke dem; spranget mellom en firer og en femmer er for eksempel rimelig stort, mens forskjellen mellom to og tre knapt nok er til stede, samtidig som en og sju bare spares til de platene som utmerker seg aller mest som enten provoserende dårlig eller himmelsk bra. Derfor, la meg introdusere et karaktersystem basert på leserens premisser, med nøye, svært møysommelige utregninger som grunnlag, forfinet gjennom filtre av sunn fornuft og god smak (dvs. din).

I Hrstas Stem Stem in Electros tilfelle, for øvrig bandets første plate på 4 år, tar man først utgangspunkt i at platen, før man i det hele tatt har hørt den, er sånn akkurat midt på treet, noe som i groove-sproget betyr en blank og fin firer. I påfølgende avsnitter vil avgjørende "make or break" elementer ved albumet høyne eller senke karakteren - akkurat som du selv vil. Og føler du deg forresten ikke hjemme i noen av de to foreslåtte leirene, eller like hjemme i begge, lar du enkelt og greit karakteren stå der den er.

1) Egentlig skiller ikke Stem Stem in Electro seg nevneverdig fra andre album på den kanadiske Constellation labelen; også her er det dyster og følsom tristesse som dominerer; også her er dynamiske orkestrale svingninger like vanlige som anarkistiske sosiale kommentarer. Spesielt overraskende er det da heller ikke: frontmann Mike Moya var et sentralt medlem i Constellation flaggskipet Godspeed You Black Emperors tidligere dager - det ene av to spor fra EPen Slow Riot for New Zero Kanada var da også en aldri så liten hyllest til mannen, enkelt og greit titulert Moya. Dette sporet, samt alle Hrstas spor, beveger seg da så absolutt ikke på livets lyse side, for å si det slik. Det aller meste er ganske så nitrist, egentlig. Det formelig jamres fram følelsesladde tekster som "Blood on the sun" og "We were washed ashore on our tears", som ikke engang med en solid dose godvilje kan tolkes som særlig optimistiske.

Altså, liker du musikken din som en gjennomsnittlig septemberkveld, trist og regntung, legg da gråtkvalt til en g på karakteren. Foretrekker du derimot musikken din som du liker ølet ditt, skummende og berusende, trekk da heller fra en g.

2) Vokalen, som er fremtredende på de fleste av Stem Stem in Electros spor, er også av en rimelig avgjørende karakter. Det første som slår en er det overbærende androgyne uttrykket til Mike Moyas smertefulle betroelser. Personlig trodde jeg det hele var fremført av en kvinnelig solo-vokalist, og lurte sånn midtveis ut i plata om Mike i det hele tatt stod bak mikrofonen på låtene. En annen vesentlig egenart ved Moyas stemme er at den i mange øyeblikk er påfallende lik Billy Corgans. Spesielt på Gently Gently er Moyas innledende følelsesladde klynk slående lik Smashing Pumpkins-heltens mest angstfylte tenåringsbetroelser. En kanskje mer hensiktsmessig og treffende sammenligning er allikevel Constellations Frankie Sparo og i særskilt grad A Silver Mount Zion, begge leverer også sine lyriske strofer med mengder av følelser smurt tjukt utenpå. Likevel, og det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hvorfor, men Moyas vokal innehar ikke den samme uforfalskete ekteheten som ASMZ-vokalist Efrim utstråler.

Dermed, om du synes vokalfremførelser helst skal komme rett fra hjertet, med få eller ingen kvalitetsfiltre, legg til en g. Om du derimot setter høyere partier der vokalister holder munnen lukket, eller fremviser kaldere mer distanserte kvaliteter, trekk fra en g.

3) For det er vel når instrumentene tar over på Stem Stem in Electro at de mest spennende øyeblikkene åpenbarer seg; spesielt sporene Swallow's Tail og Une Infinité... utmerker seg her; med en utsøkt samling strykerinstrumenter i triumferende kakafoni lånes det skamløst fra ex-bandet GY!BEs følsomme lydkaskader. Vakre fiolintoner danser her mellom en stadig eskalerende instrumentliste, før det hele eksploderer på kjent Constellation-vis med lag på lag av forløsende psych-rock i harmonisk skjønnhet, og i avslutningssporets tilfelle, akkompagnert av korende vokal med gåsehudfremkallende effekt. Tankene går til andre Montreal-kollektiv som Set Fire To Flames på sitt mest vellykkede, når deres sarte toner stopper opp verden, og oss som lyttere, i alle fall for et eneste majestetisk og sorgløst øyeblikk. Men å få fram denne atmosfæren tar tid, og i Stem Stem in Electros tilfelle virker det som den går litt saktere enn vanlig, spesielt i det elementer repeteres over flere minutter, samtidig som det dveles ved eksperimentelle flater, bare for at det hele etter hvert dør ut uten nevneverdige endringer.

Legg derfor til en g om du har all den tid Hrsta trenger, og all den tid du trenger for å ta inn deres saktebrennende melankoli. Har du derimot en gullfisks oppmerksomhetsspennvidde, og ser helst at musikk har så mange dramatiske vendinger som mulig på kortest mulig tid, trekk fra en g.

Potensielt sett burde du nå sitte igjen med en karakter mellom en og sju, hvis ikke bør eventuell musikklytting tilsidesettes inntil videre til fordel for en oppfriskning av matematikk-kunnskapene. Vi andre har i alle fall fått for oss et ganske krystallklart og fremfor alt individuelt bilde av Stem Stem in Electros kvaliteter. Selv endte jeg opp der jeg startet, med en blank og fin firer til et album som er sånn omtrent akkurat midt på treet.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


New Order - Retro

(London Records 90 Ltd.)

Når New Order ser seg 20 år tilbake trengs det fire CDer for å oppsummere, eller gjør det egentlig det?

Flere:

Björk - Greatest Hits
Aphex Twin - 26 Mixes For Cash