cover

Green On Red

Green On Red

CD (2003) - Restless / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Paisley Underground / Rock'n'Roll / Ørkenrock / Americana

Spor:
That's What Dreams Were Made For
Black River
Hair of the Dog
This I Know
Fading Away
Easy Way Out
Sixteen Ways
The Drifter
Sea of Cortez
We Shall Overcome
Gas Food Lodging (bonus)
Sixteen Ways II (bonus)
Death and Angels
Hair and Skin
Black Night
Illustrated Crawling
Aspirin
Lost World
Apartment 6

Referanser:
Creedence Clearwater Revival
The Velvet Underground
Neil Young & Crazy Horse
The Dream Syndicate
The Long Ryders
Naked Prey

Vis flere data

Se også:
The Killer Inside Me - Green On Red (1987)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


På rødt lys gjennom USAs bakveier

En av 80-tallets sterkeste amerikanske rockeskiver gis ut på nytt. Glimrende musikk, billig utgivelse.

Da jeg ble oppmerksom på den "nye" amerikanske rocken på midten av 80-tallet var det som å bli slengt inn i et parallellunivers som det viste seg å være vanskelig å komme ut av. Noen av de mange artistene som åpenbarte seg ble senere berømte (REM), noen var kortvarige gleder (Naked Prey, The Long Ryders), mens atter andre raskt vendte tilbake til glemselens daler (Rave-Ups, Dump Truck, Rank and File). Etiketter som Zippo, Enigma og Frontier var ensbetydende med kvalitet den tiden. Sammen med The Dream Syndicate og Giant Sand (som er det eneste bandet fra den tiden som fortsatt er i god behold, alltid bedre enn sist!) er det sambygdingene i Green On Red som best definerer denne "bølgen".

Tidlig i karrieren flyttet Green On Red til Los Angeles, og ble raskt knyttet opp til såkalte Paisley Underground-scenen sammen med blant andre True West, The Rain Parade og The Dream Syndicate. Det betyr psykedelia, ørkenrock og gitarer i skjønn forening, der Gas Food Lodging står som en av hjørnesteinene i en rik periode i amerikansk gitarrock. Selv om dette kanskje ikke er deres beste album (både Gravity Talks (1984) og The Killer Inside Me (1987) kan i det minste måle seg), så er jeg villig til å utrope platen til en moderne amerikansk rockeklassiker.

Det er en stund siden jeg har hørt Gas Food Lodging i sin helhet, men den har holdt seg overraskende bra. Låtene er jo av tidløs karakter, og lydbildet er fortsatt tight og slitesterkt. Dream Syndicate-gitarist Paul B. Cutler var hentet inn som produsent, og med ham på laget fremstod GoR med mindre psykedelisk garasjepreg, og som noe røffere i kantene enn på sine foregående utgivelser. De skjærende gitarene som også preget tidlig Syndicate ble mer hørbare, og den æren må nok tilfalle nytilsatte Chuck Prophet IV. Chis Cacavas' el.piano/keyboard ble erstattet med en fyldigere orgellyd, Dan Stuart skrev noen av sine beste låter og hele kvintetten virket rett og slett i solid form. Bare et par år senere falt jo bandet fra hverandre i en salig blanding av pills & booze & rock'n'roll.

Det er "side 2" på Gas Food Lodging som er bandets magnum opus. Easy Way Out, Sixteen Ways, The Drifter og Sea of Cortez er alle sentrale låter innen hard amerikansk hverdagsrealisme. De fortjener å bli spilt sammenhengende, helt til versjonen av protestklassikeren We Shall Overcome bringer oss tilbake rundt leirbålet, etter hele den tunge ferden fra Seattle til Mexico-gulfen. Her viser Green on Red sin tilhørighet, og de bør med rette plasseres et sted mellom Velvet og Creedence, Neil Young og Johnny Thunders, Hank og Stones. Stuarts predikerende klagesang er fortellerstemmen om drapsmenn, sosial urettferdighet, fyll og elendighet. Sinte, troverdige og mørke historier fra USAs bakgater rulles frem med en fandenivoldsk energi og en seig knurring med jordnære røtter - det er slike frø det vokser klassisk rock opp fra.

Man må heller ikke glemme den første siden: It seems that no one has any faith anymore, but isn't that what we invented heroes for... Slik åpner platen med That's What Dreams (her med etterslepet ...Were Made For) som er en umiddelbar leksjon i realistisk booze'n'roll: Guess I'll just be poor the rest of my life, but that's better than giving up the fight... synger Stuart, personlig og engasjert som vanlig. Sammen med den rufsete dagen-derpå slageren Hair of the Dog og countryrockeren Black River, med sitt munnspill og honkey tonk-piano, utgjør disse en bemerkelsesverdig sterk åpningstrilogi.

Tittelkuttet ble aldri tatt med på den originale LP-utgaven, men utgitt som egen single. Her er den plassert mellom platen og debut-EPen, og det virker en naturlig at den ble holdt utenfor. Det er en ganske streit garasjerocker, og sammenlignet med den gromme lyden ellers på platen er den som en øvingsdemo i forhold. B-siden er den skitne punkversjonen av Sixteen Ways, og ligger også langt tilbake for albumversjonen, og noe nærmer opp til bandets forrykende konserter på denne tiden.

Green on Reds debut av samme navn i 1982 føyer seg inn blant Down Theres stilige EP-debutanter. Dere med god husk minnes sikkert Naked Preys oransje, Dream Syndicates grønne og Green on Reds røde. Den er merkbart spinklere i lyden, men med de samme psykedeliske overtonene og den angstfulle nevrosen som kjennetegnet GoR frem til 1987. Gitarene ligger gjemt bak Cacavas' alltid tilstedeværende tangenter, og man hører deres new wave/punk innflytelser ganske langt fremme i lydbildet. Uferdige og vinglete øyeblikk til tross, fyrverkeriene Aspirin, Apartment 6 og Black Night bidrar til at Green On Reds debut er en både heftig og inspirert utgivelse med et preg av både skranglepop og surfrock som de aldri spant videre på.

Slett jobb med albumcover og informasjon trekker ned, informative skriblerier av Fred Mills er eneste pluss i den begredelige jobben Restless har gjort når de først skal gjenutgi denne klassikeren.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Band of Horses - Everything All the Time

(Sub Pop)

Ekstra Ekstra!! Seattle-skapningar til angrep med årets hittil heitaste melodiar. Fortjenar feite overskrifter.

Flere:

Alamaailman Vasarat - Huuro Kolkko
American Suitcase - Summerman