cover

Reaping Machines

Jaqueline

CD (2006) - Nun Music / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Scandinavian rock

Spor:
Battleships
Ignition
Medicine Man
4957
Hammers and Nails
Rearmed
Pendulums
Helmets On
Demon Seed
Reaping Machines
Battleships (Part II)

Referanser:
We
Motorpsycho
El Caco
Gluecifer

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


På med hjelmene!

Rockeband med utspring fra Elverums dypeste furuskau leverer ei oppsiktsvekkende skive, produsert av Don Dons fra WE.

Jaqueline består av tre unge menn mellom 21 og 23 år, som har holdt det gående siden 1998. Bandet har sitt utspring fra PopPartner; en virksomhet med hovedbase på Hamar som har som formål å hjelpe band med konserter etc., samtidig som de er svært delaktige i arrangementer som Landsbylarm og Hamar Music Festival. Jaquelines debutalbum ble utgitt på PopPartners eget selskap våren 2005, og bar den klingende tittelen Idiots. Skiva høstet fem øyne på terningen både i VG, Aftenposten og Dagbladet, og dermed skulle vel ikke forventningene akkurat være minimale, verken for bandet selv eller publikum.

Deres nye fullengder, Reaping Machines, ble spilt inn i Hangaround sounds i hovedstaden, og er produsert av Don Dons (WE) i samarbeid med bandet selv. WEs eget selskap Nun Music signet Jaqueline etter en konsert på Hamar høsten 2005, og de startet øyeblikkelig arbeidet som til syvende og sist skulle resultere i Reaping Machines. Produksjonen har tatt syv måneder å fullføre, men med et sluttresultat som dette har vi nok en gang fått bevis på at hardt arbeid lønner seg.

Jaqueline åpner hardt med Battleships, som etter noen korte takter tar fullstendig av og utvikler seg til å bli en massiv oppvisning i fete riff, tyngde, driv og melodi. Det umiddelbare inntrykket man danner seg er at Jaqueline er et band som nok har gjort sin andel av pub- og klubbkonserter. De har et små-rølpete uttrykk samtidig som de fremstår som et noenlunde "sofistikert" band. På denne låta er også den etterhvert så karakteristiske koringa fremtredende, og gledelig nok hører vi mer av denne utover plata.

Ved første gjennomhøring av skiva fikk jeg egentlig aldri helt taket på den, men etter å ha hørt den et par ganger til begynner den definitivt å vokse. Den noe merksnodige produksjonen syntes å hemme materialet ved første lytting, men etter hvert faller bitene på plass, og jeg hører nå at St. Anger-klangen på skarptromma ikke er helt ukledelig likevel.

Åpningskuttet følges opp av den litt mer oppstemte Ignition, og bandet ser ikke ut til å ville roe ned tempoet. Medicine Man er heller ikke noe unntak, og den bluesa 4957 byr på fete riff, fyldig cymbal-øs og den tidligere nevnte koringa, som etter hvert bidrar til å gi Elverum-bandet særpreg og identitet.

Hammers and Nails er en ganske seig affære, og er basert på et litt annerledes riff enn det som ellers er tilfelle på plata. Gitarene er tildelt en akkurat passe stor dose fuzz, uten at det låter for grumsete. Man trenger ikke brunstig gain på forsterkeren sin for at det skal låte fett! Jeg skulle gjerne hørt litt flere gitarsoloer på skiva, men de som er beæret med en plass gjør allikevel god nytte for seg.

Helhetlig sett er dette en samling av svært gode låter, uten at noen skiller seg nevneverdig ut. Materialet er upåklagelig, og det finnes ikke en eneste låt som jeg ville karakterisere som direkte svak. En aldri så liten favoritt ligger dog i det åtte minutter lange tittelsporet, som egenhendig er komponert av gitarist og vokalist Morten Wærhaug. Reaping Machine begynner rolig og bedagelig med et glimrende clean-riff som etter hvert forsterkes med sintere gitarer og tydelig romklang-effekt på de fra før ganske så fremtredende trommene. Ved vettug bruk av en slik effekt får musikken en mer svevende stemning og atmosfære, og jeg tør påstå at Jaqueline kommer bra ut av det.

Etter ti låter og en outro faller trioen til slutt til ro, vel vitende om at sju måneders blodslit og svette muligens har resultert i noe som kan bli et av årets mer spennende album i sin genre.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo