cover

Terror Twilight

Pavement

CD (1999) - Domino

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Indierock

Spor:
Spit on a Stranger
Folk Jam
You Are a Light
Cream of Gold
Major Leagues
Platform Blues
Ann Don't Cry
Billie
Speak, See, Remember
The Hexx
Carrot Rope

Referanser:
Sonic Youth
Beck
The Fall

Vis flere data

Se også:
Slanted and Enchanted - Pavement (1992)
Crooked Rain, Crooked Rain - Pavement (1994)
Wowee Zowee - Pavement (1995)
Brighten the Corners - Pavement (1997)
Slow Century - Pavement (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Magien falmer

Pavement uten eufori denne gangen - men med polert sound.

Den siste skiva til Pavement er etter manges mening den tetteste og minst sprikende. Det kan delvis tilskrives produsenten Nigel Godrich, som i følge journalisten Stephen Erlewine "helped reign in excessive tendencies in Radiohead and Beck and does the same here". Dernest er sammenheng vunnet, men dynamikk og spenning tapt ved at samtlige låter på Terror Twilight er skrevet av Stephen Malkmus, ikke en eneste av Scott Kannberg. Slik sett kan Terror Twilight anses som Malkmus' første soloalbum, så vel som Pavements siste skive. Andre vil ha det til at Terror Twilight er flink og velprodusert, polert og stømlinjeformet, men - nettopp - det er nesten bare trist, for dermed er Pavements storhet, ja bandets hele raison d'etre, forsvunnet. Det er "a far cry" fra Slanted til Terror.

På mange måter er Terror Twilight en videreføring av Brighten the Corners (1997), meget forskjellig fra de andre skivene, men på sett og vis besjelet av dem alle. Men den gnistrende kreativiteten er fraværende. Terror er tammere og dystrere enn Brighten, uten den på flere måter oppløftende spenningen som finnes på skivene der Malkmus og Kannberg arbeidet i tospann. Så visst er det umiskjennelige Pavement/Malkmus-kvaliteter å glede seg over i samspillet, i fremføringen. Det er vennligsinnet pop - nesten visepop (Spit on a Stranger, Major Leagues, Carrot Rope); det nikkes igjen til folk-referansene innen amerikansk rock (Folk Jam); det bys på moderat og melodiøs gitar-støy (Billie, Platform Blues) og sfærisk lyd-collage (The Hexx). Melodiene er fremhevet og privilegert. Det hele virker intelligent, men det finnes ikke punk-referanser, eksperimentering eller lo-fi lydtepper. Som Rob Sheffield (Details) sa det: "Pavement have evolved from garage-rock pranksters to the most surefire band on the planet."

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Monster Mike Welch - Cryin' Hey!

(DixieFrog)

Unge og lovende Mike Welch kommer ut av det blå og leverer fra seg noe så deilig som en komplett, moderne bluesplate.

Flere:

Magnolia Electric Co. - Trials & Errors
Pow Pow - Last Days On Earth