Bygdin #2

Bygdin

CD (2010) - Hype City / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Nasjonalromantisk ørkenvandring

Bygdin fortsetter med nasjonalromantiserende krautrock, men går seg tidvis bort i et lite variert landskap.

Av Robin Sande

14.10.2010

For den som ikke måtte vite det. Bygdin er en lang og smal innsjø, trygt plassert i noe av det mest nasjonalromantiske Norge har å by på, nemlig Jotunheimen. Jotunheimen ble på fra midten av 1800-tallet kartlagt, utforsket og ufarliggjort. Symbolsk nok ble også navnet endret fra Jotunfjeldet til Jotunheimen for å bekrefte at vi ikke lenger lot oss skremme av naturen, men at den var en del av den norske folkesjelen.

Denne anmeldelsen skal imidlertid ikke bare handle om geografi og nasjonalromantisme. Eller vent, jo, den skal handle en del om nasjonalromantikk. På sin andre fullengder, Bygdin #2, holder nemlig Bygdin fortsatt fast ved det nasjonalromantiske preget fra debutskiven. Med låttitler som Beito, Gjendebu li og Nord for Stadt, legges det opp til mange mentale fjellturer, samtidig som lydbildet preges av mørk og minimalistisk elektronika. På mange måter en moderne iscenesettelse av kampen mot naturen og overtroen som de rasjonaliserende nasjonalromantikerne på midten av 1800-tallet satte i gang.

Om vi tar utgangspunkt i 120 Days, duoens opprinnelige band, så fronter Bygdin et mer utilgjengelig og repetitivt lydbilde. På Bygdin #1 kunne man fortsatt høre referanser til rufsete 120 Days inspirasjoner som The Jesus and Mary Chain og Velvet Underground, samtidig som det repetitive lydbildet fikk en mer sentral plass. På Bygdin #2 har dragningen mot det seige og eksperimentelle fått enda større spillerom.

På sitt beste, som på låtene Beito og Drabo, gjennomfører Bygdin dette på inspirerende og imponerende vis. De mytiske inspirasjonene faller da godt sammen med et kaldt og mørkt elektroniskt lydbilde, hvor selvmotsigende det enn måtte høres. Mer bekymringsverdig er det at Bygdin #2 på sitt svakeste fremstår som en lang, musikalsk ørkenvandring, uten mål og mening. På låter som November og Gjendebu li og Nord For Stadt har jeg nemlig store problemer med å finne ut hva duoen ønsker å uttrykke, og hvor de egentlig vil.

Skulle man for eksempel sammenlignet Bygdin med Pow Pow og Royksopp, som begge nylig har gitt ut strålende album, så mangler Bygdin drivet, inspirasjonen og målbevisstheten. Spesielt Pow Pow, men også Royksopp, skaper et organisk, bevegelig lydbilde, med inspirasjon fra blant annet disco. Bygdin, på sin side, blir på sitt andrealbum for ofte stående i en uforløselig, repetitiv hengemyr.

Groovissimo

The Low Frequency in Stereo - Futuro

Med sitt fjerde album treffer The Low Frequency in Stereo blink, og slår til med en psykedelisk tur i kraut-land.

Flere: