Genre:
Rock
Stiler:
Punk / Indierock / Post-hardcore
Spor:
Travel by Telephone
Everyhing Has Its Point
High Acetate
Undercovers On
Good Things
Used for Glue
World Invitational
The Switch
Holding Sand
My Echo
Favorite Star
So Down On
Hooligans for Life
Referanser:
Gorilla Biscuits
Quicksand
CIV
Youth of Today
![]()
Hardcore United
Melodiøst, hardtslående og spennende superband, som er sørgelig oversett her til lands.
Del på Facebook28.02.2002
Walter Schreifel er vel nesten for en legende å regne innenfor moderne punk og hardcore. Han har bakgrunn som vokalist og gitarist i metall-indiebandet Quicksand, vært den drivende kraften straightedge-hardcore pioneerene Gorilla Biscuit og Youth of Today, og senere som produsent for CIV og en rekke andre nyere alternative punk- og metalband. Etter at han i stor grad har viet seg til produsering av andres musikk de siste årene er han nå tilbake som utøver og frontfigur for Rival Schools.
Med på laget har han fått Cache Tolman (Iceburn, CIV), og gitarist Ian Love (Burn, Die 116). Bandet fremstår på mange måter som en supergruppe innen moderne punk ettersom line-upen kompletteres med Sam Siegler på trommer (Shelter, CIV, Youth of Today, Gorilla Biscuit, Judge).
Av høyst uforståelige grunner har denne skiva foreløpig bare funnet veien til norske platebutikker via import, tross strålende kritikker over hele linjen og et uttrykk som åpner for et større publikum [Universal har fått distribusjon etter at denne teksten ble skrevet, red] . New York-bandet drar veksler fra gitardrevet indierock, punk og hardcore, og er nok et bevis for Schreifels utmerkede låtskriverevner. Band som At The Drive-in, Starmarket, Fireside, Grade, Thursday eller The Promise Ring står alle i betydelig gjeld til Quicksand når det gjelder koplingen av metalliske riff med fengende melodilinjer og vektlegging av gode allsangvennlige refrenger.
Videre står store deler av den tidlige metalliske hardcoren og sxe-bevegelsen i gjeld til Youth of Today og Gorilla Biscuit, som musikalsk hadde nesten like stor innflytelse som Fugazi. Nå handler ikke begeistringen for denne skiva om noen form for nostalgi. Bassist Tolmans dub-fascinasjon sørger for annerledes basslinjer som kler de hardtriffende gitarene og den emosjonelle rocken. Egensindig og særegent uten å egentlig være originalt kan man kanskje si om denne musikken, som også karakteriseres ved å være særdeles tight.
Såpass bra har resultatet blitt at denne platen egentlig hadde vært en outsider til årsbestelisten fra 2001, hadde den kommet oss i hende litt tidligere. Kombinasjonen av den rustne, uvørne vokalens pasjonerte fremføring og ærlige tekster med dynamisk og variert låtmateriale som både varierer i tempo og varighet, gjør denne platen til en opplagt vinner. I det alle andre feirer Jimmy Eat Worlds seneste, viser veteranene hvor skapet skal stå. Rival Schools representerer en mer moden, intelligent og ambisiøs utgave av de nevnte publikumsfavorittene.
Dessverre var jeg aldri våken nok til å se Quicksands storhet i deres samtid (har måttet nøye meg med Sergio Vegas bleke soloopptredener i ettertid), nå gjør det ikke så mye lenger bare jeg får sett Rival Schools.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp



Dette albumet leste jeg om i Dagbladet sånn helt tilfeldig, og du verden er jeg glad for det. Det fikk en sekser og masse skryt så jeg tenkte jeg skulle sjekke det ut, og tror du faen meg ikke anmelderen hadde rett. Etter å ha hørt de 10 første sekundene visste jeg at albumet kom til å rocke verre. Og visst faen er jeg takknemlig for at jeg kom over dette prakteksemplaret. Hører på dette albumet hver dag..det skal minne meg om vår og sol... og om de første utepilsene =)
Anbefales på det sterkeste. Dette bandet er alene verdt turen til Quart.