cover

Contemporary Dictionary

Stavros

CD (2010) - How Is Annie / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Emo / Countryrock

Spor:
Be Still My Liver
Great White Throws A Killer BBQ
Red Herring Diet
Domesticated Goose Chase
Burlap Sac
Bakane
Quiet As A Root Canal
Harpy Attack
Flipper, Skippy, Lassie, Stop Fetching And Revolt
World Church Of The Creator

Referanser:
Team Armstrong
Happy Dagger

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Artists anonymous

Gjengen har tatt med seg en 4-sporsopptaker på hyttetur i Hedmarkens dype skoger - under påvirkning av alt for mye Barolo.

How is Annie Records er stolte av å presentere Stavros, et overskuddsprosjekt fra (kanskje?) noen av landets mest anerkjente musikere. Medlemmenes identitet skal visstnok være hemmelig, men det hevdes at det er artister som spiller og har spilt i band som Datarock, Madrugada og Big Bang, uten at det sies for sikkert.

Sannsynligheten er vel stor for at dette er et rykte skapt for å skape litt ekstra blest rundt utgivelsen, og noen fine aliaser har de funnet på også. Boban I. Barbelith, A. Morgan Saloniki og Hoyt McLachland er i alle fall ukjente navn, mens Anders Kojen derimot er nevnt blant bandene Rest of My Life, Fighterpilot og Morfar –som alle er under labelen How Is Annie Records.

Ti låter, med særdeles kreative titler, er klimpret sammen på 26 minutter. Det akustiske gitarspillet er det lite å pirke på – det låter stort sett fint, og dersom dette hadde vært en instrumental skive så kunne det faktisk ha vært temmelig behagelig. Albumets høydepunkt er nettopp den eneste instrumentale låten Flipper, Skippy, Lassie, Stop Fetching And Revolt. Titlene samt denne låten er alene ansvarlig for øynene på terningkastet.

Ellers så blir resten av låtene voldtatt av sur og vemmelig vokal som virker veldig tilgjort. På Red Herring Diet låter den ene vokalen helt katastrofal ut, og det er overhodet ikke sjarmerende.

Det kan være vanskelig å skille genistreker fra idioti. Se på for eksempel Daniel Johnston, en artist mange mener overhodet ikke fortjener en plass i rampelyset. Contemporary Dictionary, derimot, er slettes ingen genistrek. Den kunne kanskje falt i smak dersom vokalen hadde vært annerledes, og tekstene brukt til annen musikk - dette låter alt for tilfeldig og direkte surt.

Det påstås videre at muskken er tydelig inspirert av storheter som Neil Young, NOFX og Johnny Cash, men det kan nok diskuteres. Det er kanskje slik de hadde hørtes ut dersom de hadde vært oppbrukte gatesangere.

Hele skiva fremstår som en spøk, kreativ sådan, men flere lytt er rett og slett for mye å be om i dette tilfellet. Forhåpentligvis er dette utgitt som en morsom greie for Anders Kojen og kompisene, og det kan til og med hende at dette er gøy å se live, med ølbriller på, men Stavros blir nok ikke akkurat noen pengemaskin for plateselskapet. How Is Annie Records selv spår at Stavros blir sommerens store festivalvinner, men hvordan de skal klare det når medlemmene ikke vil ut med sin identitet kan jo bli spennende. Det siste vi trenger er vel et band fullt av Bjørn Hellfucks?

Smaken er jo som baken, men dette er rett og slett helt gresk for meg.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy & Matt Sweeney - Superwolf

(Drag City / Domino)

Superduoen finn tonen og dukkar ned i det grumsete og blodige, men løftar også hovudet, smiler og er tilfreds.

Flere:

Sade - Lovers Live
Gluecifer - Automatic Thrill