cover

It Was Near I Died

The Owens

CD (2005) - Reel Noise / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Countrypop / Poprock

Spor:
It Was Near I Died
Guarding This Cave
Didn't Mean to Hurt You
In My Pockets
I Don't Stand a Chance
Who I Am
Liverpool
We Are Kings
The Princess Song
The Ghost of Christmas Future
Winning the Game

Referanser:
Crowded House
Tom McRae
Ron Sexsmith
Magnet
William Hut
The Margarets

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Mjau

Velklingende poptristesser i romantisk innpakning fra norsk debutant.

Sammen med sine to musiserende produsenter og en trommeslager har Ove Svendsen under bandnavnet The Owens gitt ut sin første plate. Han har fått gode kritikker, fått være på TV, og låten Guarding This Cave har gitt gode TONO-penger i kassen.

Albumet er spilt inn i Bergen hvor Svendsen har bodd i mange år, og sannelig har han ikke blitt tatt til inntekt for det etter hvert forslitte og intetsigende begrepet bergensbølgen. Nåvel. Med Herman Friele som ordfører og Brann som byens stolthet er det neppe komplett uforståelig at man ønsker å dreie fokuset vekk fra elendigheten. Svendsen har uansett tilbrakt flere år både i Asia og andre steder - han har kinesisk mor - og påstår selv at oppholdet i utlandet har preget både tekst og musikk.

Umiddelbart synes det i så fall å være det tekstlige som har blitt sterkest påvirket. Sagnaktige skikkelser, religiøs mystikk og mytologi setter sitt merke på tekstene, uten at det nødvendigvis er betinget i Svendsens etniske bakgrunn. Sangene handler imidlertid vel så mye om menneskelig sårbarhet, gjerne i sammenheng med kjærlighet. Dessverre er tekstene heller uinteressante. Linjer som disse er typiske:

"Can't say where I go and I don't know why/ Though I never meant to make you cry/ There were tears on your pillow/ I didn't mean to hurt you."

Eller: "She has the prettiest smile/ Has the prettiest face. I've seen/ She held her King by the hand/ In the most pleasurable place, he's been.

Slike eksempler finnes det flere av. Det er overtydelig knekkprosa, platt og ikke intellektuelt utfordrende. Samtidig har denne typen språklige vendinger utvilsomt en lang tradisjon innenfor popen, og hvor mange bryr seg egentlig uansett?

Det er imidlertid en ganske annen kvalitet når det kommer til musikken. Låtene er overveiende fireminutters popsanger i tradisjonelt format, men bandet streifer også innom mer country- og folk-aktige landskap. Og det er i melodien at Svendsen har sin spisskompetanse. Han har en fabelaktig evne til å trille ut gode poplåter som fester seg hos lytteren på nærmest irriterende vis. Det er pent og pyntelig, mykt og ufarlig, men popfoten gynger fra første refreng og når platespilleren er avslått kniper man seg selv i å nynne sangene på de merkeligste tidspunkt. Svendsen har en mild, fløyelsdrapert stemme, stemningen er nostalgisk og vár, men balanseres samtidig av mørkere ting som den kraftfulle Liverpool.

Selv om It Was Near I Died har sine svakheter er det tross alt langt bedre enn mye annet som slippes ut på markedet fra norske debutanter. Det er imidlertid litt lett og på grensen til pusete. Tøffe rockere vil aldri innrømme at de sitter og koser seg hjemme med dette, men for myke menn og tenåringsjenter er det bare å tenne stearinlyset.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Flunk - For Sleepyheads Only

(Beatservice)

Det finnes bare to typer musikk; god og dårlig. Røveren Ulf har endelig greid å lage den gode typen med langspilleren For Sleepyheads Only.

Flere:

Television - Marquee Moon
The Thing - Garage