cover

A New Order Rising

Washington

CD (2004) - Bauta / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Sadcore / Dunkelpop / Norwegian depression

Spor:
Black Wine
Landslide
Walking Man
Have You Ever
Bluebird
Maker of Time
River Run By Night
Hymn
A Long Poem About the Acts of Heroes or Gods

Referanser:
a-ha
Minor Majority
Thomas Dybdahl
Jim Stärk
Emmerhoff & The Melancholy Babies
Midnight Choir

Vis flere data

Se også:
Black Wine - Washington (2003)
Maker of Time - Washington (2004)
Astral Sky - Washington (2007)
Rouge/Noir - Washington (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Midnattsolens sønner

Et debutalbum med sterke kvaliteter. Og det er ikke engang en overraskelse.

Det skulle vel egentlig kommet som en overraskelse, når et band leverer en så solid debutplate som det Washington her har gjort. Men med to lovende EPer bak seg er A New Order Rising mer en bekreftelse på mine høye forventninger til dette Tromsø-bandet. Det gjør selvsagt ikke prestasjonen noe mindre. I mine ører har de nemlig laget noe som lukter av årets beste norske popalbum.

Washington graver ikke ny grunn, det vil være en litt for drøy påstand. De befinner seg i det betente grenselandet mellom det følsomt intime og distansert storslåtte, inspirert trolig av The Doors, Radiohead og far/sønn Buckley. Her hjemme har denne lavmælte storslagenheten fått en oppsving de senere år, med artister som Thomas Dybdahl og Jim Stärk som de mest suksessrike og Midnight Choir som de mest etablerte. Ikke så fryktelig spennende kanskje, men ikke desto mindre fungerer det godt også for denne trioen. I likhet med nevnte herrer frontes Washington av en vokalist med gudbenådet stemme. Rune Simonsen har evnen til la sin rike silkerøst gå fra inderlig alvor til høy falsett uten å miste balansen, og han skaper nødvendig vind i låter som ikke alltid er så stormfulle i seg selv.

De tre har fått hjelp fra blant andre produsent Lars Lien (som har dresset opp platen med et behagelig lydbilde) som blant annet står bak det fete orgelet på inntogsmarsjen Black Wine, Roald Øien trakterer pedal steelen som skaper præriestemning på for eksempel Have You Ever og A Long Poem About the Acts of Heroes or Gods (den pretensiøse tittelen holder hva den lover, dette er platens mesterstykke) og Ane Marthe Bruns cello som gir Bluebird en forfinet klang av tristesse. Alle detaljer som underbygger stemningen som er Washingtons grunnleggende fundament: Langsomt smelter de isslottet de omgir seg med gjennom sitt nedstrippede uttrykk, forsiktige og følsomme, men ikke minst med en trygghet som er uvanlig for et så uerfarent band.

Nå er det ikke alt som er av samme kaliber som sugende Have You Ever og Black Wine (begge tilgjengelige tidligere), i hvert fall hvis man i likhet med undertegnede foretrekker bandets mørkere innfallsvinkler. Landslide og Walking Man blir dermed stående igjen som pen, men noe blodfattig pop. Washington tenderer mot det emosjonelt selvhøytidelige, men de unngår de verste fellene. Maker of Time er mer drivende, men har en noe irritabel Doors-rip off som det er vanskelig å skille bort. På River Run By Night øker de med hell tempoet noe, før de lar platen flyte ut på havet med de evige tonene av Hymn og A Long Poem About the Acts of Heroes or Gods. Førstnenvnte som en akustisk salme; sårbar men sterk kunne den vært en avslutter god som noen. Men så var det dette lange diktet da. Ni minutter langt står det igjen som den låten som mest av alt både reiser denne platen virkelig støtt, og forhåpentligvis peker fremover. Det er å håpe at Washington ytterligere dyrker disse mer eksperimentelle sidene av seg selv. Selv om Simonsens kvaliteter er udiskutable, så er det godt å høre at de også takler lengre instrumentale partier. A Long Poem... er en sval vind av nord-norsk melankoli, mørketid og lange, åpne veistrekker. Roald Øiens pedal steel veves uanstrengt inn i det langsomme kompet som får lov til å gå og gå. Dere som kjenner amerikanske Japancakes vet hva det dreier seg om. Når Simonsen så kommer inn fra mørket for å hylle natten etter seks minutter er platens virkelig gåsehudøyeblikk et faktum. Dette er virkelig et flott stykke musikk!

Tanken på hva disse kan finne på når de får noen harde livserfaringer bak seg bør sende kilinger nedover ryggen på de aller fleste. Til da, A New Order Rising holder i massevis.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Chemical Brothers - Push the Button

(Virgin)

Ta vekk Basement Jaxxs skremmende monstersex-elementer, pluss på enda en liten dæsj indie og litt østlig krydder, og du har The Chemical Brothers.

Flere:

Koop - Waltz for Koop
Geoff Berner - Whiskey Rabbi