Do You Want More!!!???

CD (1995) - Geffen / Universal

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Funk / Soul / Rap

Spor:
Intro/There's Something Goin' On
Proceed
Distortion to Static
Mellow My Man
I Remain Calm
Datskat
Lazy Afternoon
? vs. Rahzel
Do You Want More?!!!??!
What Goes On pt. 7
Essaywhuman?!!!??!
Swept Away
You Ain't Fly
Silent Treatment
The Lesson Pt. 1
The Unlocking

Referanser:
De La Soul
Guru's Jazzmatazz
Gang Starr
Mos Def
A Tribe Called Quest

Vis flere data

Se også:
Phrenology - The Roots (2002)
Home Grown! The Beginner's Guide To Understanding The Roots Vol. 2 - The Roots (2005)
Home Grown! The Beginner's Guide To Understanding The Roots Vol. 1 - The Roots (2005)
Game Theory - The Roots (2006)
How I Got Over - The Roots (2010)

Yes, gimme more!

Like deler funk, jazz og pop og tilsett en god dose hip hop - med et hint av svette.

Av Ingvar Örn Thrastarson

09.09.2008

Det er noe så vidunderlig særegent over soundet på Do You Want More?!!!??! at en nok ikke kommer noe nærmere en definisjon på denne enn Black Thought gjør i albumets intro; "You're all about to witness some organic hip hop jazz".

The Roots solodebuterte i 1993 med egenproduserte Organix, en plate som rent musikalsk ikke er så fjern fra sin oppfølger. Men det var først etter å ha satt pennen på papiret for velrennomerte og allsidige Geffen, at Philadelphia-gruppens potensiale virkelig kom til sin rett. Kort sagt ble lydbildet bredere og variasjonen større.

Proceed starter hiphop/funk-ballet, og denne låten representerer på mange måter det urtypiske ved de fleste the Roots-låter; kombinasjon av så mange elementer som mulig flettes sammen og skaper et stykke musikk som høres så enkelt ut at min egen bestemor kunne spilt det.

For de har fryktelig lett for det, The Roots. Generelt sett vitner tekstene om en gruppe menn som har den ene foten plantet på innsiden av den afroamerikanske kulturen, og den andre godt ned på jorden. Dette er nok ingen ulempe for en gruppe som skal slå an i en sjanger som virkelig blomstret opp på 90-tallet.

Platen bugner av produksjonsmessige detaljer som ikke en gang et over gjennomsnittlig oppmerksomt øre vil legge merke til ved første gjennomlytting. Jazzharmoniene kombinert med en rytmeseksjon så stødig at det nesten gjør vondt, er begge elementer som kommer til sin rett hos majoriteten av platens 16 spor. Publikumsvinneren Mellow My Man er intet unntak. Den innledende, nedadgående maj-akkorden forteller egentlig alt en trenger å vite om hvilken akkordisk fest dette er.

På bakgrunn av disse beskrivelser, er det lett å gi platen et "flinkis"-stempel, men det ville vært misvisende i denne sangen. For the Roots viser her en større musikalsk allsidighet enn det burde være lov å håpe på fra et "funk hop"-band fra philadelphia. Jeg snakker da ikke bare om scattingen i Datskat, beatboxingen i ? Vs. Rahzel eller sekkepipen i albumets tittellåt. Det er hvordan alle disse elementene er satt inn i helheten. Ikke bare er de ført inn i lydbildet på en måte som gir albumet en svært god helhet, men også lydbildet i hver enkelt låt er upåklagelig.

Med Scott Storch ved tangentene, det nyeste tilskuddet på the Roots-stammen, bassist Leonard Nelson "HUB" Hubbard, og sist, men ikke minst trommeslager Questlove i bandet, ligger alt til rette for de to som kanskje har den beste flowen på USAs østkyst; MC Black Thought og Malik B. Gjennom den umiskjennelige håndteringen av hvert sitt instrument, og på tross av stor variasjon, skaper de fem en helhet i sound og produksjon som er beundringsverdig i hip hop-sammenheng. Et historisk album!