cover

Grimoire

Kreng

CD (2011) - Miasmah / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Ambient / Støy / Klassisk / Jazz

Spor:
Karcist
Le Bateleur
Opkropper
Petit Grimoire
Wrak
Ballet Van De Bloedhoeren
Girl In A Fishtank
La Poule Noire
Balkop
Satyriasis
Konker

Referanser:
Sunn O)))
Cyclobe
All Hail The Transcending Ghost
The Mount Fuji Doomjazz Corporation

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Skrekkelig magisk

En reise i mørkets lydlandskap sin søken etter lys.

I 2009 gav det norske plateselskapet Miasmah ut Kreng (Pepijn Caudron) sin første plate, L'Autopsie Phénoménale De Dieu. Den beskrives som en angstfylt trip hvor lydbildet er preget av uro og en marerittaktig aura. Krengs nye plate, Grimoire, følger den sorte tråden og trår inn i nye skjulte og mørke rom.

I okkult tradisjon er en grimoire en bok med oppskrift på hvordan å skape magiske amuletter, kaste forbannelser, evokere og innvokere ånder, engler og demoner, og i mange tilfeller ansees selve grimoiren å inneha magiske krefter. Passende skaper Krengs Grimoire en dans av magiske emanasjoner ut av dype og mørke droner, suggerende rytmer, sprak, klikk, og disharmoniske krasj. Det hele akkompagnert tidvis av klassiske over- og undertoner, strupe sang, og eteriske vokaler.

Første låten, Karcist, glir inn via en metallisk pust i et tomt rom, hvorpå en massiv bassdrone stiger frem. Et lysbetont orgel hever lydbildet ut av et monotont mørke. Metalliske lyder flyter rundt i lydbildet, som om en skjelvende hånd forsøker å finne rett nøkkel til rett lås. En stemme trer frem og råder lytteren til å søke forbi det jordslige: "You know you've left the earth. You died, do you remember that? Dont be afraid. Let go of the earth, understand? You dont belong here. Just look up, ask for help, and go towards the light."

Platen er en reise gjennom et mørkt landskap hvor suggerende og maniske rytmer geleider deg inn i en okkult verden med en drømmende puls. Sporadiske men velplasserte pianospill og melankolske men lokkende strykere blandes med jazzete elementer og variert eterisk elektronisk ambiens. I den femte låten, Wrak, kommer et klimaks. En febrilsk og nevrotisk saksofon, og et stigende kaos av skrikende knus og knas av elektronisk støy som pitches opp og ned, virker å manifesterer et primalt kaos. Låtene deretter antar en noe mer sval, jordslig og strukturert kvalitet. Stemmen kommer tilbake i siste låt, Konker, og formaner oss til å holde blikket rettet mot lyset.

Grimoire er en plate hvor lytteren blir fortryllet. Når man først setter den på kan det virke forutsigbart men den overrasker. Den mørke auraen blir kontinuerlig brutt ved passende tidspunkt. Selv om musikken er mørk og dyster så har den en optimistisk følelse. Låtene er varierte, spennende, og nyskapende. Pepijn Caudron sin bakgrunn i teater kan forklare Krengs narrativistiske uttrykk. Platen har en begynnelse og slutt som knyttes sammen av en fortellerstemme, og derimellom skaper Caudron en reise i sinnslag.

Krengs Grimoire er et verk som virkelig er verdt å ta seg tid til.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Joe Henry - Tiny Voices

(Anti / Epitaph)

Ein drøy time med store låtar, stor musikalitet, løpske instrument, eklektisk innstilling og sjel, sjel, sjel.

Flere:

Motif - Expansion
Jamey Johnson - That Lonesome Song