cover

Dada Bandits

Rubik

CD (2009) - Fullsteam / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Kammerpop / Elektronika

Spor:
Goji Berries
Radiant
No Escape
Wasteland
You Jackal!!
Fire Age
Indiana
Richard Branson's Crash Landing
Karhu Junassa
Follow Us To The Edge Of The Desert
Altitudes

Referanser:
The Flaming Lips
Arcade Fire
Of Montreal
Animal Collective

Vis flere data

Se også:
Solar - Rubik (2011)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Et navn for fremtiden?

I finske skoger finnes både gull og gråstein. Dada Bandits har begge deler.

Ikke alt som kommer ut av Finlands dype skoger tåler dagens lys like godt. For det er langt fra gull alt som glitrer av synth, falsett og kammerpiano. Likevel finnes det, hvis du låner øret vekk for en gjennomlytting eller to, mye gull blant gråsteinene. Dada Bandits er det finske bandet Rubik sin debutplate og inneholder begge deler.

Det første sporet Goji Berries gir lovnad om hva som skal komme, og signaliserer på hvilket nivå av intensitet platen skal befinne seg - i tillegg til å hinte om platens schizofrene karakter. For kan du forestille deg en kombinasjon av Tv on the Radio og Mika? Ikke jeg heller, ikke før nå.

Mika og Of Montreal er begge ytterpunkter hva gjelder teatralsk populærmusikk, som begge har påvirket Rubiks lydbilde. På Dada Bandits finnes en rekke låter som inneholder tivolikabaret og hyperfalsett. Dette er gledesspredende, sprudlende og høylytt indiepop, med flust av synther og elektronikk.

De falsettkorede sangene som er basert på gitar fremfor synth og piano sender tankene til danske Mew, som i Radiants og Fire Age, fundert på spinkle gitarer og lyse gitarharmonier. Sammenligningen holder mål en stund, frem til låten transformeres til nok et tivoli, komplett med klapping, synth og trompet.

Indiana innledes lavmælt, nærmest gåtefullt, før stemningen brytes av med passende og upassende basslinjer. Og vi settes deretter til tyrefekterstadionen, i det trompeten danser av gårde oppå marsjtrommer. Karhu Junassa er i mine ører platens desiderte høydepunkt, en rett-frem poplåt der en har skåret til benet for å stå igjen med selve essensen. Begynnelsen er på sin side nærmest primitiv og lukter ørlite av Yeasayer, der den, båret frem av en jevn boblende basslinje, holder seg akkurat på riktig side av popgruppen Queen.

Og det er nettopp mot slutten at platen virkelig tar seg opp. Follow Us to the Edge of the Desert er dempet og lavmælt. Pianoklimpringen i bakgrunnen får etter hvert selskap av klimpring på strenger, og de to smir sammen en stemning av nesten sakralt kaliber. Låten vokser og vi er vitne til et crescendo som kun tilsynelatende ender når det gjenstår vel ett minutt av piano og rolige blåsere. Så: Diminuendo!

Dada Bandits lever opp til sitt navn basert på kunstretningen "dada" fra det tidlige 1900-tallet: Dada huskes for å ha gitt en lang f i konvensjoner. Men Rubik evner allikevel ikke å stikke seg ut som et virkelig interessant bekjentskap. Kjedelig? Nei. Underholdende? Joda. Bemerkelsesverdig? Vel, ikke nok. Men mer enn nok til å merke seg navnet for fremtidige utgivelser.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.