cover

Child of the Future

Motorpsycho

LP (2009) - The Last Record Company / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Tungrock / Space rock

Spor:
The Ozzylot (Hidden In A Girl)
Riding The Tiger
Whole Lotta Diana
Cornucopia (...Or Satan, Uh... Something)
Mr. Victim
The Waiting Game
Child Of The Future

Referanser:
Led Zeppelin
Black Mountain
Comets On Fire

Vis flere data

Se også:
Timothy's Monster - Motorpsycho (1994)
The Tussler - Motorpsycho (1994)
Phanerothyme - Motorpsycho (2001)
Serpentine EP - Motorpsycho (2002)
It's a Love Cult - Motorpsycho (2002)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Jubilantrock

Etter 20 år med sjangersprang, elleville sideprosjekter og uforutsigbare liveshows ser jeg ikke begrensninger for hvor langt bandet kan tøye strikken.

I kjølvannet av den norskspråklige rockebølgen på 80-tallet dukket det opp en langhåret, riffbefengt gjeng med utspring i Norges bartehovedstad. Etter fire år med skitten hardcore og tung metall, buldrende basslinjer og spillejobber på Blitz og UFFA, slapp de monsteralbumet Demon Box. Motorpsycho var blitt et hett navn. På Demon Box vekslet bandet mellom melankolsk visemusikk, refrengtunge pop-punk låter og overveldende støycollager. Denne sjangerallsidigheten har siden blitt bandets varemerke og kulminerte i tre orkestrerte pop-album ved tusenårsskiftet. Nå ser det ut til at bandet har funnet fram igjen rockeformelen, og sammen med Kenneth Kapstads hardtslående virtuositet framdyrket en ny tung musikalsk retning i Motorpsycho-universet.

Child of the Future utgis kun på vinyl og har allerede i måneder før utgivelsesdagen vært en kilde til mange opphissede debatter. Men de mest skeptiske bør i grunn bare skaffe seg en platespiller og senke stiften med en gang. Dette er energisk, motorpsykedelisk rock slik vi vil ha den. Som vanlig i en lekkert dandert innpakning ved Kim Hiorthøy. Han har videreført mye av den samme estetikken som fra Little Lucid Moments, men nå også med tilhørende poster og hvit vinyl. Tommel opp!

Etter fjorårets sterkt jaminfluerte spacerock-album får vi allikevel et adskillig mildere førsteinntrykk av Child of the Future. Åpningssporet, The Ozzylot (Hidden in a Girl) er signert bassist og vokalist Bent Sæther alene og er intet mindre enn 5 minutter med ekstatisk rock. Snah fyrer av et kanonriff og straks er fyrverkeriet i gang, med vakre vokalharmonier og eksplosivt driv fra Kapstad og Sæther. Det er lett å trekke linjer til den tilsvarende energibomben, Hyena, fra Black Hole/Blank Canvas og ikke umulig å se for seg denne som en potensiell høydare live.

Men det er allikevel på de to neste sporene trioen for alvor viser oss hvor mye volum og kraft det bor i dem. Motorpsycho dveler ikke lenger ved repetisjon og uttøyde drømmepartier, men fyrer løs knallhard, rifftung rock i retning Led Zeppelin og Deep Purple. Snah jobber frenetisk på solopartiene sine og leverer et av sine mest kreative øyeblikk i siste halvdel av Whole Lotta Diana der Kapstad gjør helomvending og skifter takt. Dette er også platas lengste spor med sine 9 minutter.

Å trekke frem enkeltprestasjoner er i grunnen unødvendig når bandet fremstår så sammensatt og innøvd som nå. På Cornocupia (Or... Satan.. Uh, Something) blir vi dratt inn i et massivt, suggererende driv der storslagne riff og vilt løpske soloer avløses av trommevirvler og frenetiske basslinjer om hverandre.

Trioen har også gjort plass til en liten akustisk kuriositet. The Waiting Game er spilt inn hjemme hos Bent og er en lett psykedelisk vise som blir noe anonym ved siden av så mye storartet hardrock. Allikevel funker den greit som et lite avbrekk før siste utblåsning i tittelsporet, Child of the Future. Her er den ekstatiske pop-feelingen fra åpningssporet tilbake og krones med tostemt vokal og deilige gitarpassasjer. Og pang, så hopper stiften av plata.

Motorpsycho har gjort det igjen. Hardt, energisk og medrivende styggvakkert. Dog vil nok nostalgikerne kanskje savne de eksotiske instrumentinnslagene på Trust Us eller de magiske enkeltøyeblikkene fra Timothy's Monster, men for Motorpsycho er det ingen løsning å se tilbake.

Adresseavisen skrev allerede i mai om nytt studioalbum, og er ryktene sanne kan vi forvente noe i retning av en space-opera. Men hvem vet? Etter 20 år med sjangersprang, elleville sideprosjekter og uforutsigbare liveshows ser jeg ikke mange begrensninger for hvor langt bandet kan tøye strikken. En ting er i alle fall sikkert, og det er at jubilantene fortsatt er levende, friske og helt unike.

Fremtiden er lys.

comments powered by Disqus

 



Endre Kvam
2009-11-02Rått live

Dei nye songane satt som støpt live. Ein blir spak når ein trio med to skjeggtroll og ein viril trommis lirkar ut den eine musikalske kraftsalva etter den andre og lagar eit lurveleven kor buldrebass, gåsehudgitar og eksplosiv tromming vris ut i ulike former og fasongar.

Motorpsycho er unike, dei er rockens flaggskip.

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK ...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: