cover

Blue Cathedral

Comets On Fire

CD (2004) - Sub Pop / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Stoner / Psykedelia / Space rock / Prog

Spor:
The Bee and the Crackling Egg
Pussy Footin' the Duke
Whiskey River
Organs
The Antlers of the Midnight Sun
Brotherhood of the Harvest
Wild Whiskey
Blue Tomb

Referanser:
Hawkwind
Blue Cheer
Pink Floyd
Blue Oyster Cult
MC5
The Stooges

Vis flere data

Se også:
Field Recordings From the Sun - Comets On Fire (2002)
Avatar - Comets On Fire (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Demon Box

Noen sier at rocken er død, har bare fått en ny lyd, St. Jimi Hendrix, St. Morrisson...

Blue Cathedral er Comets On Fires tredje utgivelse, og denne gangen er gitarist Ben Chasny (Six Organs of Admittance) tatt inn som ordinært medlem sammen med de fire andre kosmohodene fra California. Tim Dalys saksofon bidrar ytterligere til at den tunge slugger-rocken (Blue Cheer, Hawkwind, MC5) nå dreies et par knepp mot mer spaca prog/psykedelia. Vi trekkes i stor grad tilbake til de hårete 70-årene, da Pink Floyd, Led Zeppelin og Blue Öyster Cult var ensbetydende med moderne rock. Men Comets On Fire gjør mer enn bare kopiere gamle helter. Ved å trekke inspirasjon fra flere hold har de funnet et uttrykk som har en egen identitet. Og det fremføres her med imponerende kraft og musikalsk frisinn. Her er mer far out, mer jamming, mer frihetsutblåsninger og mer spennvidde enn på deres to foregående plater, og Blue Cathedral står frem som en av de absolutte hardrock-utgivelsene i plateåret 2004. Som psych-guru Julian Cope så treffende formulerte det på sin hjemmeside, i en av de mest helhjertede omtaler noensinne skrevet om en plate: "...fucking riffs from a mighty warrior on acid."

Comets On Fire starter gjerne sine låter med fullt frontalangrep. Lyden er gjennomgående mudrete og møkkete, der grove gitarer graver frem klassiske riff, mens revnende vokal og et flammende groove valser over oss med stor kraft. Fra bokstaven M kan vi si at tidlig Motorpsycho, Mudhoney og Monster Magnet til sammen stod for noe lignende på 90-tallet. Men Comets On Fire tar den lengre ut, opp og frem. Det er særlig delene som bygger oppunder eller svever rundt kraftpartiene (som Whiskey River og The Bee and the Cracking Egg) som gjør denne platen til mer enn bare en orgie av svett slenghår og retroinspirert rockeøs. Det gir jo en viss indikasjon når et band setter av en person (Noel Harmanson) til å kun styre med Echoplex (ekkomaskinen som ble mye brukt som UFO-effekt i sci-fi filmer) og navngir låter som The Antlers of the Midnight Sun.

Field Recordings From the Sun (2002) var et ganske så tettpakket vanvidd, hvor de bare såvidt nærmet seg de ytre sfærer som her skaper nødvendig balanse. Instrumentale og neddempede Pussy Footin' the Duke har et drømmende prog-driv, med orgel og klar gitar som trekker mot ELP (hjelpe meg) og Pink Floyd. Det er også nærliggende å tenke Floyd cirka 1974 på passende titulerte Brotherhood of the Harvest. På 10 minutter lange Blue Tomb driver de inn mot sørstats-bluesrock, mens de på Antlers of the Midnight Sun og Whiskey River lar heavy vokal, saksofon, gitarsoloer smelte sammen i en ekstatisk blanding av Stooges og Robert Plant. For å gi noen skrivende smaksprøver.

Comets On Fire står med føttene godt plantet på gulvet, men svever stadig videre oppover mot nye høyder der de ser rock'n'nroll-kartet uten grenser og rockhistorien i en eneste stor sammenheng.

comments powered by Disqus