cover

Cunning Stunts

Metallica

2 x DVD-Video (1998) - Polygram

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Heavy metal / Metal / Symfonisk rock

Spor:
So What
Sad But True
Ain't My Bitch
Hero Of The Day
King Nothing
One
Fuel
Nothing Else Matters
Until It Sleeps
For Whom The Bell Tolls
Wherever I May Roam
Fade To Black
Medley (Ride The Lightning, No Remorse, Hit The Lights, The Four Horsemen, Seek & Destroy, Fight Fire With Fire)
Last Caress
Master Of Puppets
Enter Sandman
Am I Evil?
Motorbreath

Vis flere data

Se også:
St. Anger - Metallica (2003)
St. Anger - Metallica (2003)
Classic Albums: Metallica - Metallica (2001)
Death Magnetic - Metallica (2008)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Helproft på alle måter

Det er bare å bøye seg i støvet for et band som praktisk talt tar'n helt ut.

Metallica er kanskje et av de tunge bandene som har hatt mest crossover-suksess; de har et par ballader som har gått på heavy rotation på radio og musikkvideo-kanaler, og samtidig har de en blytung historie full av headbanger-stoff. Hvis man hører på noen av deres nyere produksjoner, er det liten tvil om at disse gutta er meget samspilte og profesjonelle, og det samme er inntrykket etter å ha sett deres doble DVD-utgivelse Cunning Stunts.

Et av Metallicas varemerker når det gjelder studioproduksjonene er den ekstremt kontante lyden, de steintøffe trommene og en bunnsolid rytme. De er kanskje ikke like tighte i en konsertsammenheng, men det er utvilsomt nok av trøkk og driv igjen i musikken til å glede både de som var tilstede som publikum på konserten og til oss her hjemme i stua.

Det har liten hensikt å gå gjennom de forskjellige numrene som er inkludert, men set-listen er nesten som en "greatest hits"-samling å regne. I hvert fall fikk undertegnede med seg en hel del av sine favoritter. Hele listen over sanger finner du på filmdata-siden.

Sceneproduksjonen er ekstremt pent laget. Metallica har valgt en sentral scene med publikum på alle kanter, og med et stilig industrielt design og en helt fantastisk lyssetting som gir en skikkelig teatralsk følelse, er dette blant det lekreste som er framvist live. Kontakten med publikum er veldig god, og det merkes på stemningen i konserten - både blant bandmedlemmene og i publikum.

Regissør Wayne Isham må ha hatt store vanskeligheter med å fange denne stemningen på film, men han har i stor grad klart det. Det må ha vært en haug med kamerafolk i aksjon for å dekke det som skjer fra alle retninger, og her veksles det effektivt mellom nærbilder av de enkelte bandmedlemmene, lekre kjøringer, håndholdte kameraer som er midt oppe i det som skjer, pent klippet med publikumsreaksjoner og oversiktsbilder. På tre av sporene får man selv velge kameravinkel; man kan velge å se på en av de fire i bandet hele tiden, eller det ferdigklippede sporet. En veldig fiffig bruk av multiangle-funksjonen på DVD. Håper vi får se flere slike eksempler senere. Bare synd det ikke er snakk om flere spor denne gangen. Bildekvaliteten er utmerket, og selv om mange av bildene har grunne fokusfelt med diffuse bakgrunner som er vanskelige å komprimere pent, ses ingen MPEG-problemer underveis.

På en musikkutgivelse er selvsagt også lyden veldig viktig. Miksen er ikke like tung og kontant som den pleier å være på studioplatene, og publikumslyd har fått en ganske tydelig plass, spesielt i Dolby Digital 5.1-miksen. Her er bakhøyttalerne virkelig med på å plassere deg i salen, og du får med deg allsangen fra fansen bak deg. Platen har også et lineært PCM stereospor som har en litt klarere kvalitet enn surroundsporet, og der fokus dreies mer mot selve musikken. Et litt merkelig valg fra produsentens side er at man må gå via menyene for å velge mellom de to lydsporene - dette burde vært mulig å gjøre underveis.

Når det gjelder bonusmateriale finnes det fem ekstra videokutt på den første platen og åtte (eller var det ni) kutt på den andre, der vi får vite det meste om lyd- og lysoppsettet, scenedesignet, gitarene til Kirk, to av snekkerne i showet(!), oppvarmingsrutinene til bandet, sikkerheten, fansen, og så videre. Noen av kuttene er litt for korte, men tilsammen utgjør de en interessant profil av Metallica og turneen. Det følger også med et fotogalleri med bilder tatt fra alle konsertene på turneen - inkludert Oslo. Pent. På toppen av dette kommer pent animerte menyer og en DVDROM-bit som vi ikke har fått sjekket ut i denne omgang, men som visstnok skal inneholde noe website-greier. Forresten er også sangtekstene kodet som subtitles man kan skru av og på. Hendig.

Det er ikke mye å kritisere når det gjelder denne DVD-utgivelsen. Metallica er helproffe showmenn, og selv om en del av interaksjonen med publikum er lettere infantil og preget av et begrenset vokabular ("We don't give a fuck!", "Fuck you!", "Motherfucker",...), er det likevel bare å bøye seg i støvet for folk som praktisk talt tar den helt ut slik disse gutta gjør. En lekker konsertfilm, knallshow, en super DVD-produksjon, og til og med de beste låtene fra bandets karriere. Sterkt anbefalt!

- 19.09.1999

Presentert i samarbeid med cinerama.no.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jamey Johnson - That Lonesome Song

(Mercury)

Ei nesten heilt ny stemme frå nabolaget til Hank Williams tar ein sylskarp innersving på det aller meste av dei siste åras countrymusikk.

Flere:

Gluecifer - Basement Apes
Rosanne Cash - Black Cadillac