cover

Into the Void We Travel

Mehe

CD-EP (2005)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardcore / Alternativ

Spor:
Tube Cheese
Trap Faith
Stooge Turn-up Catastrophe
?
Up Her Sleeve (This Is Not a Card Game)

Referanser:
Motorpsycho

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Uforløst energi

Hardtslående trio fra Stovner Rockefabrikk. Til tider svinger dette som bare fy!

Mehe sier selv de er klar for å spille skjorta av Europa, og det greier de forhåpentligvis en dag. Men ikke ennå. Debut-EPen er en blandet opplevelse, men til tider grenser den mot god eksperimentell rock, og slikt faller i god jord.

Vesenet på coverbildet ser ut som en blanding av en sau og en lama, og musikken er minst like bastardiøs. Men med en slik blanding kan disse gutta komme langt ...på sikt. Hardcore-rocken må jeg ærlig innrømme ikke gir meg så mye. Hverken gåsehud, frysninger på ryggen eller ståpels. Det er ikke mange som klarer å tilføre støymetallen så mye nytt. Isis er et eksempel på et band som faktisk har noe for seg i sjangeren, men de blander også inn forskjellige aspekter for å krydre det hele. Mehe er inne på noe av det samme, og til tider låter dette veldig bra. I de fleste låtene på denne fem spors EPen er Mehe innom ting som faktisk minner om Motorpsycho, som de også gjerne sammenligner seg med. Det er partier hvor messende akkorder forsøkes trukket ut i samme stil som nevnte band, men desverre bryter de låtene ned igjen alt for tidlig, og vi er tilbake til en nokså intetsigende støyrock som Kurt Cobain kunne greid å framføre selv i sine mest påseilede stunder. Men det er jo også slik Mehe ønsker å framstå, og de greier på sett og vis å sjarmere meg.

Vi skal huske at dette er en debut, og at med bedre produksjon ville produktet hevet seg betraktelig. Kanskje en proff produsent kunne gitt dem et par råd om hvordan de skal finpusse stilen, og dermed skape et mer helhetlig produkt, for det er noe ufullendt, eller skal jeg heller si uforløst, her. De trenger nok en "Bob Rock" (uten at han trenger å polere lydbildet i samme grad som i Metallicas tilfelle). Og med en slik person tror jeg faktisk Mehe har mye for seg i framtiden. Ingen skal ta fra gutta pågangsmotet og energien. De viser gode takter i alle EPens fem låter, men det er de seige partiene som fenger undertegnede mest. Dette gjør de til gjengjeld meget godt.

Bortsett fra Trap Faith, hvor de har en karakteristisk stil, synes jeg det er verdt å trekke fram Stooge Turn-up Catastrophe som med et litt tyngre arrangement kunne minnet mye om Motörhead. Deler av låten med den minimalistiske tittelen "?", samt slutten av Up Her Sleeve (This Is Not a Card Game) er også herlig med sine suggerende Motorpsycho-aktige tendenser. Trekk disse tingene litt mer ut, gutter! Og hev kvaliteten på produksjonen et hakk eller to. Dette lover bra for fortsettelsen. Jeg håper jeg ikke er alene om å se opp for disse gutta i framtiden, og i en livesammenheng vil denne type musikk gjøre seg svært godt. Jeg gikk glipp av releasepartyet på Rock-In, men skal sannelig gjøre mitt beste for å få sett Mehe live i nærmeste framtid.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Okkervil River - Down the River of Golden Dreams

(Jagjaguwar)

Austins fineste følger opp en av fjorårets høydepunkt innen americana / folk-genren.

Flere:

Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics
Ghostface Killah - Bulletproof Wallets