cover

Actors and Actresses

The Winter Blanket

CD (2002) - Chairkickers' Union / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indiepop / Slowcore

Spor:
Actors And Actresses
Side By Side
Hang On to the Duties
Titleist
Train-Wrecks
Tip-Toe
Movie After Movie
The Reaction
Unsaid
Minor Changes
Waiting For an Actress
Small World

Referanser:
Low
Darling
Azure Ray
Red House Painters

Vis flere data

Se også:
Prescription Perils - The Winter Blanket (2004)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


How Low can you go?

The Winter Blanket følger opp tradisjonen til sine venner i Low.

Amerikanske The Winter Blanket ble dannet i 1999 av sanger og gitarist Doug Miller. Med seg i bandet fikk han Kim Murray som han tidligere hadde spilt med i Darling. I tillegg ble Stephanie Moble og Paul Blomquist rekruttert, og bandet spilte inn sitt debutalbum, Hopeless Lullaby, bare noen måneder etter at det hadde blitt dannet.

Nå er The Winter Blanket ute med sitt andre album titulert Actors and Actresses. Bandet beveger seg i et musikalsk landskap som ligger et eller annet sted mellom Red House Painters og Low. Det musikalske slektskapet til sistnevnte er neppe tilfeldig, ettersom de både på debuten og på årets utgivelse har samarbeidet med Alan Sparhawk fra Duluth-bandet.

Musikken til The Winter Blanket ligger også langt på vei i samme gate som Low. Vi snakker sakte, skjøre og til dels sparsomt arrangerte melodier. Muligens er The Winter Blankets låter noe lystigere enn Low, men det betyr ikke nødvendigvis at man kan kalle dem et muntert band.

Actors and Actresses tolv sanger klokker inn på rett i overkant av 50 minutter. Kvalitativt er låtmaterialet temmelig ujevnt. Enkelte spor er svært bra, som for eksempel Hang On to the Details, med sitt enkle men iørefallende pianotema og en skjør vokalharmoni. Eller på The Reaction, som med sitt gitartema nesten kan minne om Nick Drake. Andre sanger blir bare kjedelige og er fort glemt. Dette gjelder i størst grad på de mest poppete sporene, de ikke ekstremt triste men bare litt triste øyeblikkene til The Winter Blanket. Etter min mening behersker bandet best det helt nedstrippede uttrykket.

Totalt sett virker egentlig Actors and Actresses litt uinspirert av og til. Det er akkurat som bandet ikke helt har hatt dagen i studio med Actors and Actresses, og har presset ut enkelte sanger på ren trass. Det er allikevel åpenbart at det bor en del kvaliteter i The Winter Blanket, men etter min mening må de bestemme seg litt nærmere for hvilken musikalsk retning de skal følge. Og spør de meg, så vil jeg definitivt anbefale dem å fortsette å være så triste som mulig.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.