cover

Norske Slagere Kapittel 1 - 1955

Diverse artister

CD (2006) - Normann / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Standards / Storband / Cabaret / Evergreen / Tango / Revy / Slagersang

Spor:
Vesleblakken
Lille vakre Anna
Jim, Johnny og Jonas
Edelveis
Rosen og sommerfuglen
El Baion
Syng og le
Her er våres hus
Lille frøken Stang
Sing dudelidei
Nattens melodi
En jodlemelodi
Mammdukken
Bare se, nå titter solen frem igjen
Teddyen min
Blåveispiken
Tvi-dli-di
Når kastanjene blomstrer
En liten pike i lave sko
en grønnmalt benk
Alle vakre jenters hambo
Hør min sang, Violetta
Ramona
Sommersol til siste stund

Vis flere data

(7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7) (7 / 7)


Tonegull

Det er med et visst vemod man lytter til denne kavalkaden, vel vitende om at dette tonegull representerer et toppunkt som aldri siden er blitt nådd.

Normann records er ute med den første i en serie plater som tar mål av seg å profilere enkeltår gjennom et tverrsnitt av angjeldende tolvmånedersperiodes norske populærmusikk. Ideen er god, og vi krysser fingrene for at dette blir et langlivet prosjekt med mange utgivelser. Tør vi lansere et abonnementsordning à la Thule forlags Bustenskjold-utgivelser eller Bladkompaniets faksimileserie av gamle utgaver av Detektivmagasinet. Dette kan sikre en base av kjernekjøpere som utgjør break-even for de enkelte utgivelsene. Platene vil bli en naturlig etterfølger til NRKs Lirekasse-serie, et drøyt dusin CDer som gjorde fortidige slagere tilgjengelig utenfor 78-samlerens kretser.

1955 er altså først ut. Dette var rockens gjennombruddsår, musikken som sakte men sikkert kom til å undergrave livsgrunnlaget for den musikken vi kan avnyte på nærværende plate. 1955 er slik sett et vendepunkt, også teknologisk. 78-plata var kommet til sin svanesang-avdeling, exit var rett rundt svingen. Det anglo-amerikanske trykket hadde forlengst gjort seg gjeldende, og Doris Day, Frank Sinatra og Tex Ritter var bare noen blant mange som ga Lille Grete og Alf Prøysen konkurranse om lytterens og platekjøperens gunst. På den tekniske sida begynte uttrykk som vinylplate, Long Playing, single, EP og stereo å blande seg inn i den innarbeidede sjargongen om steinkaker, fiskeribølge og sveivegrammofon. Jo, tidene var i sannhet underlagt en forandring som skulle munne ut i et nytt musikkteknologisk og uttrykksmessig paradigme.

Men først kom 1955, og hvilket år det var i den norske popens annaler. Norske Slagere Kapittel 1 varter opp med 24 spor, og forbausende mange av dem er klassikere, evergreens fra den norske katalogen. Det er med et visst vemod man lytter til denne kavalkaden, vel vitende om at dette tonegull representerer et toppunkt som aldri siden er blitt nådd igjen. Akk, tidens sand, hvi renner du så kvikt?

Vi går inn i materialet i den rekkefølge Normann records har lagt det ut på plata. Lydkvaliteten er top notch fra første spor, dette er tross alt vinyl og hifi-platas første era, noe også 78-pressingene profiterte på med en uhørt høy lydkvalitet i sin solnedgang. Engedahl og Stordahl åpner med den sentimentale traveren om Vesleblakken, etterfulgt av Alf Prøysens kjente tolkning av Lille vakre Anna med Robert Normann på gitar. Disse er blitt tidløse og tolket av mange i de 50 årene som har fulgt etter.

Mer døgnflueorienterte er de påfølgende sporene med Inger Jacobsen, Arne Sveen, Søstrene Bjørklund og Torild Lindal. Lindal-sporets rytmer hinter om et (riktignok beskjedent) "protorock"-element, et frampek til Monn-Keys' hybridiserte pop noen år senere, hvor Monn-Iversens supergruppe blandet ulike stilarter og mer enn én gang luktet på rockens nye og sensuelle rytmer. Søstrene Bjørklunds særegne sound (en imitasjon av Andrews Sisters) og spesielle vokalharmonier hører definitivt 50-tallet til og vibrerer nærmest som gjenklang fra en bestemt epoke og inn i vår tid.

Revyscenen var en stødig leverandør av populærmelodier som gjennom radio og plate nådde langt utenfor Chat Noirs scenekant. Plata byr på eksempler med Unni Bernhoft (Lille frøken Stang) og Kari Diesen (Sing Dudelidei). Det går i nære og gjenkjennelige samtidige problemstillinger i en satirisk ramme, slik revytekster alltid har gjort. Diesens sang er virkelig en gåsehud-kryper for alle som er gamle nok til å ha sittet klistret til Ønskekonserten den gang appratet het Tandberg eller Radionette, og hadde en svær høyttaler med brun strie foran membranet.

Flere spor (som Jodlemelodi eller Nattens melodi med henholdsvis Arnfinn Løvaa og Einar & Einar) minner om den sentrale plass sjømannen hadde i slagertekstene og folks forestillinger. Jodleinnslaget virker kuriøst i dag, men jodling var fast ingrediens i norsk pop i årtier, slik trekkspillet var det faste akkompagnement. Søstrene Ladim var b-laget av Søstrene Bjørklund, samme harmoniteknikk og slagere i valsetakt. De nådde kanskje aldri like langt som Bjørklunds, men deres Mammadukken er et sjarmerende bekjentskap. I dag ville mange kalt Søstrene Ladim en "novelty act", men den betegnelsen passer nok bedre til Frank Roberts Bare se, nå titter solen frem igjen, burlesk musikklagt av et "orkester" (ingen spesifikke "credits" er angitt).

Klassikere hevet over diskusjon er selvsagt Lille Grethe med sin monsterhit Teddyen min og den vemodig-vakre vårvisa Blåveispiken med Kurt Foss og Reidar Bøe. Denne sangen er et av Arne Paasche Aasens mest minneverdige øyeblikk, den aldrende betrakter av livets gang som fint utformer et bilde av forgjengelighet og livets korte vår er en av norsk populærmusikks store numre for sordin. Påfølgende Tvi-dli-di med the Monn-Keys er den rake kontrast og en genuin novelty.

Norges gjennom alle tider største slagerkonge, Jens Book-Jensen, er selvsagt representert her med en av sine mange versjoner av Når kastansjene blomstrer... i Bygdø Allé, som de fleste tør vite. Monn-Iversen orkestrerer innspillingen, noe han også gjør for Nora Brockstedt til hennes eviggrønne En liten pike i lave sko. Monn-Iversen var i 1955 i startgropen til en mildt sagt imponerende karriere som komponist, arrangør, dirigent. manager, filmmann og allstedsnærværende i norsk musikkliv. Han fortjener en svær, retrospektiv CD-boks over en karriere som inneholder talløse frambringelser av høy kvalitet, fra ren underholdning, over jazz og filmmusikk til musical (genistrek-musikken til Bør Børson-filmen) og opera. Oppfordringen er hermed ute: Gi Monn-Iversen en deluxe boksutgivelse til 80-årsdagen!

Platas fem siste spor er tre døgnfluer, en god, gammal Nora-melodi (Alle vakre jenters hambo) og monsterplagen En grønnmalt benk med søskenparet Gerd og Otto. Sett under ett vil jeg tro denne, sammen med Vesleblakken, Lille, vakre Anna, Teddyen min, Blåveispiken, Når kastanjene blomstrer og En liten pike i lave sko utgjør et salgsmessig toppsjikt blant norske slagere i 1955. Disse sju utgjør også over et halvt dusin låter fra ett og samme år som fortsatt lever og er klassikere etter over 50 år.

Hvor mange norske låter fra 1965, 75, 85 eller 1995 husker vi like godt som disse sju fra gullåret '55?

Bildet blir enda mer imponerende når vi lytter til disse sammen med platas øvrige spor. Vemodig? Ja, og nei. Slitestyrken i disse låtene ligger selvsagt i deres tidløshet og litterære kvaliteter. Det er derfor kontrasten til det øvrige stoffet er så viktig: Vi kan ved å sette de "sju udødelige" inn i en større kontekst av samtidig slagermateriale uteske deres helt spesielle kvaliteter. Nettopp denne muligheten er noe av det mest spennende ved denne utgivelsen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - The Letting Go

(Domino)

Oldham har reist til sagaøya ute i havgapet. Her, blant varme kilder, snødekte breer og staute vikinger, har den underfundige amerikaner funnet roen.

Flere:

Mulatu Astatke & The Heliocentrics - Inspiration Information
Throw Me the Statue - Moonbeams