Genre:
Rock
Stiler:
Metal / Symfonisk rock
Spor:
Dark Chest of Wonders
Wish I Had an Angel
Nemo
Planet Hell
Creek Mary's Blood
The Siren
Dead Gardens
Romanticide
Ghost Love Score
Kuolema Tekee Taiteiljian
Higher Than Hope
Referanser:
After Forever
Epica
Therion
Finsk sisu eller lunken badstue?
Ambisiøst og tidvis storslagent fra et av Finlands største metal-band.
Del på Facebook20.06.2004
I løpet av forholdsvis kort tid har blant andre Kiss, Dimmu Borgir og Scorpions brukt symfoniorkestre på sine respektive utgivelser, og nå er det altså Nightwish som står for tur. Dette bandet har fått mye pepper for å "stjele" ideer fra andre band og flette disse inn i sin musikk, men de har samtidig rendyrket sin egen stil på en slik måte at de har klart å skape noe særegent. Bombastiske og teatralske elementer har alltid utgjort en viktig bestanddel i disse finnenes melankolske metall, og med London Session Orchestra på laget lå alt til rette for en skikkelig godbit.
I åpningssporet Dark Chest of Wonders pøses det på med drivende gitarriff, og når det mektige partiet rett før Tarja begynner å synge strømmer ut av høyttalerne kjenner jeg at munnvikene beveger seg oppover i stor hastighet. Neste spor ut fortsetter med tunge riff og flotte arrangementer, og lytteren kan kjapt konstatere at dette er noe av det hardeste man noengang har hørt fra Nightwish. Hitsingelen Nemo sørger deretter for litt variasjon, en typisk heavy-ballade hvor Tarja for n'te gang beviser hvilken eminent vokalist hun er med sin følsomme og myke stemme.
Den første nedturen kommer imidlertid i form av den langtekkelige og lite fengende Creek Mary's Blood. Her bidrar den indianske musikeren Johnny Two-Hawks både på det lyriske og vokale planet, uten at det hjelper noe særlig siden de aller fleste partiene repeteres i det uendelige og låta til slutt klokker inn på nesten 10 minutter. Låtmaterialet taper seg i det hele tatt noe utover på skiva, der sporene blir veldig like hverandre og det først og fremst er Marco Hietalas aggressive vokal som bærer låtene frem.
Avslutningsvis disker imidlertid Tuomas Holopainen opp med noen skikkelige lekkerbiskner, og den episke Ghost Love Score må da være noe av det sterkeste denne mannen har komponert. Melodien er intent mindre enn nydelig, og de monumentale arrangementene viser til det fulle hvordan pompøsitet og tyngde kan blandes på en fortreffelig måte. Personlig ser jeg mange likhetstrekk med komponister som for eksempel Basil Poledouris, og det er ikke akkurat noen liten kompliment!
Helhetlig sett er Once sannsynligvis Nightwish' mest komplekse utgivelse til nå, og skiva vokser da også for hver eneste gjennomhøring. Produksjonen er ekstremt god, med en miks hvor så godt som alle instrumentene kommer perfekt til sin rett, men det er allikevel ikke til å stikke under en stol at denne skiva kvalitetsmessig har sine opp- og nedturer. Det kan virke som om bandet har prøvd å gape over litt for mye denne gangen, og resultatet blir dermed et veldig sprikende låtmateriale. Tuomas' enorme låtskrivertalent gjør allikevel sitt til at dette alt i alt er en trivelig affære, men målt opp i mot tidligere bravader vil nok dette albumet for mange fremstå som en liten skuffelse.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Jeg syns det er utrolig unødvendig å uttale seg for det første om at Nightwish "stjeler" fra andre band! Det må være noe av det mest patetiske jeg har hørt.. Alle har hørt om INSPIRASJONSKILDER, men å komme her og si at NW stjeler av andre band er virkelig å krysse grensen!
Og over til Creek Marys Blood; fordi den er spesiell, og de har valgt å være litt originale, så de har tatt med Johnny Two-Hawks for å få en forandring inne i bildet, og dermed slakter dere denne sangen?! Den er jo genial... Nydelig! Les teksten!
-OceanSoul-
Hvordan kan man beskylde Nightwish for at stjæle noget? På de fleste plader de har udgivet er der blevet brugt et symfoniorkester.. Jeg betragter Tuomas som et geni, og ingen kan distruere det billede af ham..! "Once" er et fedt album.. Ligesom alt det andet er fedt, som de nogensinde har kreeret!
Hvis jeg havde en hat, ville jeg tage den af for Nightwish..
Nightwish spiller symph-metal, derfor kan man ikke sige, at de stjæler det med at have et symphoniorkester med på sin plade.. :)
Ingen kan vel påstå at Nightwish noengang har kommet opp med noe helt nyskapende, dermed er det riktig å si at de har blitt inspirert av andre. Men det er Nightwish som har slått gjennom kraftigst kommersielt.
Man kan si at Nightwish har blitt inspirert av andre, men at de har stjelt fra andre går bare ikke. I den ene av DVDene (Froms Wishes to entery - Live) snakker Tuoms om å ha egen stil og hva han tror om (eller ikke) andre band og kopiering. Syns det nesten blir frekt å påstå at de av alle stjeler. Hadde skjønt det om man hadde snakket om Britney Spers. Men ok..
Plata er full av knalle låter, Greek Mary's Blood kan bli litt slitsom det er sant. En indianer er tøft, men litt for mye av det gode kanskje. Starten er sprekkfull av kraft og jeg vil påstå det er en av de beste åpninger de har gjort på albumene sine. Avsluttiningen er fin, rolig sang slik at man gleder seg til det kommer mer. Blir bare å vente på neste CD. Og jeg anbefaler alle som har muligheten ta seg turen innom Oslo 10.06!