cover

Solid!

SOLID!

CD (2006) - Jazzaway / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Swingjazz / Cool Jazz / Instrumental

Spor:
Dr. Merkwürdigliebe
Fresh Fruit
Enlight
Risoner
Time To Go
Lundblues
Jarlegata
Boone Tune
Things To Do Today

Referanser:
The Real Thing
Ulf Wakenius
Eddy Louiss

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Bunnsolid

SOLID! gjør det godt om dagen, noe denne plata beviser.

SOLID! består av tre unge jazzmusikere; Bjørn Vidar Solli, Daniel Formo og Truls Rønning. På henholdsvis gitar, orgel og trommer utgjør de en trio man på verdensbasis i dag verdsetter høyt. De har sammen og individuelt sanket lovord overalt hvor de har satt sine føtter, og prisene og utnevnelsene har heller ikke vært få. Og selv om det begynner å bli ganske vanlig å vinne priser når man er flink musiker i tjueåra, er det noe ved disse tre som gjør dem fortjent til akkurat dette.

Bandleder og hovedkomponist Solli gjør seg bemerket med sin gitar. Han fremviser en naturlig autoritet i spillet sitt, som er lekent og ledig og samtidig målrettet. Den varme jazzgitarlyden passer ham dessuten godt, siden det hovedsakelig er musikalitet som skal frem her. Fraseringer og licks smeltes sammen til et overbevisende og etablert uttrykk, og sammen med Formo danner han et harmonikompani som blir en av de store kvalitetene på denne plata.

Organist Formo er på samme måte som Solli preget av renhet. Orgellyden er av den enkle og ukompliserte typen, tonespråket likeså i form av tydelighet. Man kan på en måte si mye av det samme om disse to instrumentalistene, for på denne innspillingen stiller de helt likt fra start til mål. I de arrangerte delene utfyller de hverandre og i improvisasjonene legges det tidvis stor vekt på kommunikasjon.

Rønning binder sammen og fører fremover. Uten hans evne til å virke fremoverlent, hadde plata muligens ikke blitt så bra. Uansett om tempoet er høyt eller lavt eller om det er en swinglåt eller en ballade får han det til å høres interessant ut. Man får ikke følelsen av at dette stopper opp underveis, noe det av og til går an å få med slike band. Samtidig er det ikke bare samspillet som er oppløftende, det er også komposisjonene.

Sollis komposisjoner har en særegenhet jeg gjerne vil ta for meg litt nærmere. Foruten spennende melodier, legger han også flid i det rytmiske. Det er ikke så komplisert, bare annerledes og preget av motstykker. Et eksempel er Jarlegata, hvor orgelet spiller akkorder på etterslagene i takta og den rolige og avbalanserte melodien legges oppå som en kontrast. I tillegg legger Rønning seg på med forsiktige trommefigurer og gjør dette til en liten perle av en tankevekker. Et annet eksempel er Risoner, som har en intro jeg fant stor glede i ved å analysere:

Ved første møte kan man fort bli litt satt ut av starten, som virker oppstykket og usammenhengende. Men går man i dybden, finner man fort ut at den går i 7/4-takt, delt opp som en 3/4- og en 4/4-takt. Ostinatet låta åpner med består av kun fire "støt", hvor de to første er de to slagene i den polyrytmiske to mot tre-figuren, og de to siste støtene er første og tredje slag i en firetakt. Ergo har man fått fire slag fordelt på sju. Dette høres mer komplisert ut enn det faktisk er, både i toner og i ord, og det morsomme er at det er utrolig drivende. De kollektive, men tilsynelatende tilfeldige støtene gjør at man henges opp i å lytte intenst, hvorpå Solli plutselig går ut og spiller det legato temaet, som blir en fantastisk motsetning til stabbingen. Dette er god stimuli for jazzlyttere, og det er gjerne her enkelte av de aktuelle lytterne støter ut rare lyder i form av en lang vokal, eventuelt et samtykkende "yeah".

En tredje låt jeg vil nevne er siste spor på plata, Things To Do Today. Hvilken avslutning dette er. Temaet er faktisk bygd opp på samme måte som på Risoner, på tross av at karakter og taktart er forskjellig og tempoet betraktelig lavere. Denne går i 5/8, delt inn i en tretakt og en totakt. Først to mot tre, så to slag. Og en riktig så fin melodi blir det ut av det, som repeteres og crescenderer samtidig, mikset med diverse improvisasjoner fra hver enkelt underveis. Den brer om deg som et teppe og får deg til å miste alt annet fokus, denne melodien og disse virkemidlene er på alle måter fengslende.

Hva er det så med dette bandet og denne skiva som ikke er så tilfredstillende som man skulle tro? For å være helt ærlig, jeg vet ikke om jeg er i stand til å peke på hva det er som får meg til å synes at dette ikke er strålende. Men helheten virker på en måte så lik, så gjentatt. Formo er for tiden også aktuell som organist i Kobert, et annet band med utspring fra jazzlinja ved musikkonservatoriet i Trondheim, og i den trioen har han en utvidet rolle hvor han også bruker en del effekter. Det hadde kanskje ikke passet så godt inn her, men SOLID! er likevel et temmelig standard band, som ikke byr på de altfor store overraskelsene. Det burde ikke være slik at man må analysere seg til glede.

Men når alt kommer til alt: SOLID! har en personlighet som syder av spilleglede, hinsides mine tvilende synspunkter. Rett og slett bunnsolid.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo