cover

Lost Horizons

Lemon Jelly

CD (2002) - XL / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Chillout / Cocktail / Elektronika / Lounge

Spor:
Elements
Space Walk
Ramblin' Man
Return To Patagonia
Nice Weather For Ducks
Experiment Number Six
Closer
The Curse Of Ka'Zar

Referanser:
Air
Mr. Scruff
Bent
Spice Girls
Björk
Primal Scream
Blur
Pulp

Vis flere data

Se også:
'64- '95 - Lemon Jelly (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Rolig elektronika med sidestikk

Drømmende, utforskende og litt svulstig chill-out fra debutantgelé.

Med tre små EPer og en samler av disse tre, er Lost Horizon (2002) den egentlige debuten til Lemon Jelly. EPene The Bath, The Yellow og The Midnight (1999), samt sammenslåingen LemonJelly.ky (2001) har jeg mindre kjennskap til, annet enn at vi her befinner oss i den nå til dags ikke uvanlige variant av "to unge engelske vinylfreaks og musikkplukkere lager trendy elektronika og gir ut sine EPer i så små antall at de blir ettertraktede". Hørt historien før? Det har jeg. Fred Deakin, visstnok tidligere DJ Sunshine (nuvel), har vært DJ en stund samt jobbet med design for blant annet The Face, mens Nick Franglen har faktisk produsert en del gangbare artister. Björk, Primal Scream (på XTRMNTR), Pulp og Blur er noen av hans tidligere samarbeidspartnere.

Om vi snakker mer form enn innhold denne gangen skal jeg ennå ikke helt avsløre, men herrene Franglen og Deakin gjør et lite poeng av å ikke bli fotografert (hørt den før, kanskje, som med Daft Punk?), og har lagt voldsomt i å designe enn ytterst lekker utgave av sin debut-cd i utradisjonell størrelse og glossy papp. Innbydende saker som gjør en gammel vinylsamler litt ekstra nysgjerrig.

Lost Horizons er chill-out og elektronika med en del pussige og uventede sidestikk som gjøres underveis. Her ramler låtene plutselig over i litt jazz, litt house, litt samba, litt dance. Akkurat så kjapt og brått at man ikke klarer å tvinge sin bås-settende plateanmelderhjerne til å putte Lemon Jelly inn i en eller annen innviklet og trendy musikkstil med sært navn. Sakte og rolig går det i hvert fall, og som på Boards Of Canada sin Geogaddi (2002) samples det alt fra gamle gitarkurs-plater og månelandinger (Space Walk), til lengre monologer mellom kjent og ukjent.

På Lost Horizons får du altså syv lange, rolige og lavmælte elektronikalåter med lett psykedelisk vri. Ramblin' Man, en av platas bedre kutt, er visstnok en hyllest til Clark Gable, uten at jeg ser helt hvordan denne mannen skal passe helt inn her. Det hender at bandet skifter rytme et stykke ut i låtene, men særlig raskt unna går det ikke uansett.

Coffeetable-musikk uten den helst store sjelen blir nok min konklusjon denne gang. Selv om Lemon Jelly gjør en del akutt-tiltak av og til for å øke spenningen og bredden i hvordan det låter, fanger det bare oppmerksomheten min unntaksvis. Jeg går lei etter et par gjennomspillinger, og begynner å tenke på helt andre ting enn det jeg lytter til. Litt svulstig og kjedelig, noe som skulle strengt tatt være unødvendig hos et band som virker å ha ganske mye på lager.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - Songs of Darkness, Words of Light

(Peaceville)

Et album som er som et stort, deilig, blødende, åpent sår, en kjempediger, blank ny Mercedes og kjøttkakene til mor og mormor på en gang.

Flere:

Jack White - Blunderbuss
The Loch Ness Mouse - 11-22