cover

Drenched Lands

Locrian

CD (2009) - Small Doses

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Ambient / Drone / Metal / Eksperimentell

Spor:
Obsolete Elegy In Effluvia and Dross
Ghost Repeater
Barren Temple Obscured By Contaminated Fogs
Epicedium
Obsolete Elegy In Cast Concrete
Greyfield Shrines (Version)

Referanser:
Sunn O)))
Earth
Beneath the Lake
Concentrick
Cluster
Dead C

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Elemental Human Dread

Fra Chicago kommer denne duoen som maler frem mørke, mørke bilder.

Chicago-duoen Locrian har i løpet av få år pumpet ut en stabel av kassetter, singler og CD-R utgivelser på egen hånd eller via små etiketter. Drenched Lands er deres første ordinære plateutgivelse.

André Foisy og Terence Hannum som er ansvarlige for det som presenteres er knyttet til blant annet samtidsmuseet i Chicago og som undervisere på City College i byen. Kanskje deres skolerte bakgrunn forklarer at de fiffig nok har tatt navn både etter en gresk stamme og en såkalt kirketoneart (en type modal skala). Det er mulig trente ører kan utlede mer om det temaet etter å ha hørt på platen, men jeg skal i første rekke konsentrere meg om stemningen de fremskaper her.

Drenched Lands er en plate som beveger seg inn i de mørkeste hjørnene av dronemetallen, med klare forgreninger mot ambient, dronemusikk og svartmetall. De tegner bilder av øde landskap, industriell slum og forlatte gater - nær sagt slik stilen fordrer. Men det er da også et slikt øde landskap som avtegner seg inne i lytterens hode i det de tar oss med inn.

Locrian benytter seg ikke av brutale virkemidler, med unntak av noen fryktinngytende (og unødvendige) vræl hist og her, men snarere av de dunkle og hentydende. Klare gitarer, dvelende lydskisser og en del tangentarbeid som faktisk kan minne om tidlig kraut/elektronika er å spore i deres signatur. En låt som Epicedium kiler seg dermed inn på det merkelige stedet mellom Earth, Kraftwerk og Neil Youngs Dead Man. Halve platen er viet 30 minutter lange Greyfield Shrines, med lagvise synther, blåsende vind og monotone gitarriff som langsomt flytter låten frem som rustholk på asfalten. Et ordløst kor messer forbi, døde radiosignaler skurrer i bakgrunnen og etter hvert flyter låten over i nærmest hvit gitarstøy. De etterlater oss slik i et urban wasteland, og setter et kraftfullt punktum på en mektig plate.

Litt mer trøkk på de tyngre partiene hadde ikke skadet, men det er ikke dette bandets vei. Drenched Lands blir aldri så altomfattende som f.eks Sunns dronedykk, like pompøse som deler av Constellation-scenen, ei heller er dette musikk av eksplosiv kraft à la Neurot-bandene. Nei, Locrian har funnet et slags evig mørke hvor de evner å stadig finne nye detaljer, et langstrakt svart hull som de med letthet tar lytteren inn i. Det er inspirerende å oppleve band i denne ganske overfylte genren som etablerer seg med et så finstemt verk som Drenched Land.

Platen er å få på import, og presset i kun 1000 eks.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Antony and the Johnsons - Antony and the Johnsons

(Secretly Canadian)

Mørk og sørgmodig røyndomskildring frå teater- og cabaret-underhaldar Antony. Nevnte eg at albumet også er ei musikalsk skattekiste?

Flere:

Robert Plant & Alison Krauss - Raising Sand
The Knife - Tomorrow, In a Year