cover

A Long Long Time EP

St. Thomas

CD-EP (2003) - Racing Junior / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Fem biter fra pepperkakehuset i den store skogen

Første smakebit på Thomas Hansens amerikareise. Han har fått nye venner nå.

Det er ikke særlig long long time siden Thomas Hansen fremstod som en innadvendt og heller ganske sær artist der han pludret rundt på hovedstadens mindre scener. Det har virkelig løsnet det siste året, platekontrakt med City Slang/Misra, oppvarmingsjobber for Lambchop i Europa, samarbeid med Giant Howe Gelb og plateinnspilling i Nashville med Mark Nevers (Lambchop, og aktuell med Bonnie Prince Billys Master & Everyone). Hansen vanker med kjempene nå. Han har fått nye - og gode - venner.

A Long Long Time har allerede rukket å bli en tung hit på P3, og statskanalen fulgte opp med opptreden i Store Studio og en dokumentarfilm på en og samme dag! Det er kanskje ikke så rart at humøret tilsynelatende er stigende i Camp Thomas. Tittelsporet er i hvert fall en vinner, en fengende melankolsk trall med den sjarmerende norskamerikansken som kler St. Thomas så godt. Det høres ut til at han har fått stemmen mer under kontroll, og hele lydbildet er preget av mer varme og mindre hjemmemekk enn I'm Coming Home. Det synes jeg er en fordel, skjønt jeg også satte stor pris på hans forrige utgivelse. Nå er det jo slik med låter som man hører overalt og til stadighet at man går lei etterhvert, og selv om A Long Long Time er en jovial poplåt så er den heller ikke så mye mer enn akkurat det.

I god EP-tradisjon regner jeg med at de fire øvrige låtene her er "leftovers" fra innspillingene. I så fall er det like lovende for platen som selve tittellåten. Sugarmilk Coffee følger opp den småmuntre, slentrende stemningen som en vennlig og kort clap-a-long, uten særlig nerve men med desto større hyggefaktor. Ride er den beste av de fire. Den skiller seg positivt ut med et funky og orgelbasert driv, og har et mer muskuløst sound enn den sedvanlige "naive" stilen til vår cowboy. Something Happened er mild "Calexico-mariachi" med Hansens karakteristisk såre stemme i front, og det fungerer også godt. På America synger han på sjeldent neddempet vis, og sammen med en plukkende banjo, sirisser som ambiens og syngende barnestemmer til selskap er den en fin avskjed til den lille gutten som pakket amerikakofferten og dro fra Norge til Nashville.

Bortsett fra den fengende tittellåta så er det ingen direkte killers her, men jeg må si at hvis disse låtene tilsammen er representative for det kommende albumet så er det bare å glede seg. Med Thomas Hansens naturlig ærlige talent og så sikre samarbeidspartnere kan jeg ikke helt skjønne hva som kan gå feil denne gangen heller. Når det gjelder disse mye omtalte bidragsyterne så heter det på denne singelen bare at den er "played by St. Thomas and his friends". Det er slike uhøytidelige grep som gjør St. Thomas og hans låter så forbasket lett å like.

comments powered by Disqus

 



Lax Luthor
2003-01-31Norges mest oppskrytte...

Kan noen fortelle meg hvorfor denne fyren ikke ser ut til å være i stand til å få en dårlig kritikk? Jeg mener, ikke kan han synge og det høres ut som han har kommet til halvveis på side 2 i Lillebjørn's gitarbok. Når musikkjournalister i tillegg klarer å sammenligne ham med genuine musikkstørrelser som Neil Young Og Jayhawks, vel...det blir jo unektelig litt tåpelig.

Gundersen
2003-02-03Glatt popmusikk - musikk uten dybde

Synes ikke Thomas har særlig mye nytt å bidra med. Det blir klisjeer, ting jeg har hørt før. Amerikansk. Synes det er trist at nok en artist fra vårt lille land har falt pladask for mammom og stjernenykker. Amerika stinker mer enn noensinne, men det ser ikke ut til å bry den navlebeskuende country-artisten fra Oslo. Første plata til st. Thomas var kul, men dette var bånn. Stemmen er forferdelig svak og overfladisk, tekstene altfor spinkle. Jeg er rett og slett skuffet. Glatt countrypop er iallefall ikke noe for meg.

Sven O
2003-02-03Av og til er det så deilig..

å høre en så enkel straightforward sang som "a long long time", minner meg om den gode gamle "Norman 3" fra Teenage Fanclub.. Denne her funker for meg!

Ben
2003-02-10Hmm.. tjaja..

Tekster og tekster... Har ikke hatt tiden til å høre på teksten ennå, er den dårlig altså? På slike kule sanger/melodier som "A long long time" trenger man ikke fet tekst (Synes jeg da) men akk, slike som meg ble imponert a 4 Non Blondes (What's up) Pet Shop Boys (Go west) og Boomfunk (Freestyler) når de kom også. Ikke pga. teksten, men på grunn av fengende rytmer. Håper det går bra for Thomas, artig med nye, "annerledese" Norske artister som "tør"...

Luk'ex
2003-03-31Den nye Neil Young!!

Geniale melodier. Teksten blir nok bedre etter vert tipper jeg.
Jeg mener "a long long time" ikke er hans beste. "45 secons" og "Falling down" er i alle fall like bra!!

Ole Solberg
2003-04-01.. men hva skal vi med enda en??

kjære Luk'ex, etter å ha lest din feedback og etter å ha hørt samme påstand hundre ganger tidligere, må jeg få lov å komme med et spørsmål jeg bare ikke KAN holde inne lenger: HVA I SVARTE SKAL VI MED ENDA EN NEIL YOUNG??

Det holder da virkelig i hauger med EN!

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo