Make Way For the Ocean Floor to Fall to the Surface

CD (2006) - Release the Bats

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Alternativ / Post-punk

Spor:
Cuckoo
Was it Even There?
Breathing Through a Straw
Half a Sentence
You are Lucky to Have Nothing
Build Me a Wreck
Ta-dah
Verse Chorus Verse Chorus Verse
Counting Sheep
Forever is Quite Some Time

Referanser:
Arcade Fire
Wolf Parade
Talking Heads
Modest Mouse
The Cure
Joy Division

Vis flere data

Angsfylt inide fra Götastan

Göteborg-band som låter både fengende, skrudde og mørke i sin tilnærming til musikken.

Av Jan Olav Glette

18.12.2006

Indierocken i 2006 får gjerne være forvirret, ha desperate klynkende vocal og orkestrerte gitarer. Tar... Feathers fra Göteborg låter både fengende, skrudde og mørke i sin tilnærming til musikken.

Byen noen mil østover må være full av plagede kunstnersjeler; vi har tidligere tatt del i lidelsene til blant andre Håkan Hellström, Henrik Berggren (Broder Daniel), Jens Lekman, Franke, Theodore Jensen (The Plan) og Per Stälberg (Division of Laura Lee).

Tekstene på Make Way For the Ocean Floor preges av eksistensielle spørsmål og refleksjoner som nærmest får en slags dagbokform. I løpet av skiva drøftes materialisme, ekstase, ensomhet, død, kjærlighet og mange andre store spørsmål; gjerne over en øl eller tre.

Mannen bak de personlige bekjennelsene og catchy melodilinjene heter Marcus Nyke. Han skriver i en form som preges av oppgitt kynisme som nærmer seg likegyldigheten. Samtidig er det noe livlig og sprettende kantig bak mørket og alvoret.

Først og fremst er dette musikk som gir meg assosiasjoner til den kanadiske brigaden; og da særlig Wolf Parade, men også Arcade Fire som deler noe av det samme insisterende, forrykte drivet. Energien og pulsen skapes av en drivende perkusjon, markante basslinjer og en stikkende gitar. Temposkifter og taktvekslinger bygger opp til melodiske klimaks. Men aller mest er det sangstilen som gir meg disse tankene. Marcus Nyke er like desperat manisk som Spencer Krug fra Wolf Parade, Sunset Rubdown og Swan Lake. Også musikalsk gis det assosiasjoner til Talking Heads og David Byrne og deres hakkende rytmer. Samtidig preges Make Way For the Ocean Floor av noe av det samme spastiske drivet som kjennetegner Modest Mouse og arrangementer som kunne vært plukket fra The Cure. Musikken har et vemod og noe dystret, nedstemt 80-talls ved seg, men er samtidig klart og tydelig preget av D.I.Y estetikk og lofi-tilnærming til selve innspillingen. Bauhaus og Joy Division spøker i bakgrunnen slik også Beat Happening gjør det.

Tjærefjærene skal i stor grad være et enmannsband fokusert rundt Nyke. På skiva får han hjelp fra Simon Stålhamre (I Am the Sanctuary), Pål Olovsson (Close Your Eyes og Think of England) og Morten Billeskalns (Chronic Heist/ex-JR Ewing).

Nyke vil ut av det mundane og triste. Tomheten i helgefylla begynner å sette sitt preg. Kanskje vil han vinne frem og slå ned veggen inn i mot vårt hjerte helt og fullt ved neste forsøk.