cover

State of Our Reunion - Live 2004

The Long Ryders

CD (2008) - Prima / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Paisley Underground / Americana / Countryrock

Spor:
So You Wanna be a Rock Roll Star
Light of Downtown
You Don't Know What's Right, You Don't Know what's Wrong
A Stitch in Time
Prairie Fire
Wreck of the 809
Gunslinger Man
Years Long Ago
I Can't Hide
Ivory Tower
Capturing the Flag
Band Introduction (Glasgow)
I Had a Dream
Final Wild Son
(Sweet) Mental Revenge
State of our Union
Looking for Lewis & Clark
Louisville
10-5-60

Referanser:
The Byrds
Gram Parsons
The Dream Syndicate
Green On Red
True West
The Rain Parade
Rank & File
Los Lobos

Vis flere data

Se også:
Native Sons - The Long Ryders (1984)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Years long ago

Varme smil til fansen av 80-tallets vitale Paisley Underground-scene.

Tidlig på 80-tallet ble gitarrocken av mange erklært som død og begravet, eller i hvert fall noe som tilhørte fortiden. Den amerikanske rockescenen lå i kjølvannet av punken mer eller mindre nede for telling, men på vestkysten begynte ting å røre på seg. Flasket opp med punk startet en ny bevegelse som var like mye influert av Gram Parsons og Neil Young som av Velvet Underground, Johnny Thunders og fargesprakende psykedelia. Paisley Underground blir fellesbetegnelsen for band som The Dream Syndicate, Green on Red, Rain Parade, True West – og The Long Ryders.

At samtidig collegerocken våkner med R.E.M. i front, støyende band som Hüsker Dü spirer frem, og ørkenrock får et ansikt i Giant Sand er for så vidt en annen historie, men fellesnevneren er likevel at amerikansk rock på første halvdel av 80-tallet eksploderer i kreativitet og glødende gitarer, på en tid da synth, kalde rytmer og hårete heavy metal var i ferd med å overta det meste. Plateselskap som Slash og I.R.S. var sentrale og viktige i en bølge som her i Norge fikk et markant talerør gjennom musikkavisen Beat.

L.A. er sentrum for Paisley Underground, og sett i ettertid er det ingen tvil om at Steve Wynns The Dream Syndicate og innflytterne i Green on Red fra Tucson, Arizona er de viktigste og beste bandene fra bevegelsen. Men i sjiktet under skinner The Long Ryders sterkt, først og fremst gjennom sine to første og råsterke plater; Native Sons (84) og State of our Union (85). Der mange av de andre opererer i skjæringspunktet mellom mørk aggresjon og fargesprakende psykedelia, er det "cosmic american music", The Byrds og Gram Parsons som er hovedinspirasjon til eks-punkeren Sid Griffin og bandet han starter sammen med Stephen McCarthy.

I 2004 fylte The Long Ryders' debut og klassiker 20 år, og dette var selvsagt en fin anledning til et comeback. Originalbesetningen, som besto av Tom Stevens på bass og Greg Sowders på trommer, i tillegg til Griffin og McCarthy, kom sammen for første gang siden 1987 og satte kursen mot Europa, der de gjorde et knippe konserter til jubel fra fans (som dukket opp fra hele verden) og kritikere.

State of our ReUnion presenterer gylne øyeblikk fra bandets katalog foran et ekstatisk publikum. Alt fanget opp med fin lyd og hentet fra konserter på de britiske øyer sommeren 2004. Forsterket med en blåserekke står kvartetten frem og viser at de så vist ikke kan glemmes. Fra starten med The Byrds' klassiske So You Wanna be a Rock Roll Star til siste tone i bandets debut-single 10-5-60, pløyer bandet inspirerende gjennom mange av sine største øyeblikk, der en råtøff Final Wild Son og en blåsertung og vindskeiv State of Our Union kanskje gløder sterkest, men de støttes godt opp av Ivory Tower og Looking for Lewis & Clarke – to av Sid Griffins fineste sanger og et gnistrende prov på stor låtskriverkunst.

Det er noe hjertelig uhøytidelig over liveopptakene. The Long Ryders blir møtt av varme og kjærlighet fra et dedikert publikum, og det smitter nok over på et band som oser av overskudd og løssluppenhet, selv om det høres at det nok er noe rust i maskineriet. Og det skulle da også bare mangle, da dette materialet har ligget og støvet (altfor) lenge. Comeback-turneén – og denne platen - må først og fremst sees på som et varmt smil til fansen. Men kanskje vil det inspirere bandet til å gå i studio igjen? Det er i alle fall lov å håpe.

Selv om livealbumet tidvis gnistrer er det isolert sett ingen viktig eller nødvendig utgivelse, men det minner oss om hvilket storartet band de en gang var – og det får i alle fall meg til å børste støv av gammel vinyl igjen.

Jeg misunner dessuten intenst de som overvar konsertene fire år tilbake.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo