Genre:
Rock
Spor:
Captain Ward
Dancing Girl
Dance of the Sand Witches
Iron Lady
Two Sisters
Wcked Spring
Old Man Flint
Villemann
Battle Mountain Breakdown
The Journeyman
Between Us
Royal Oak
Referanser:
The Levellers
Jethro Tull
The Dubliners
Gary Moore
Big Country
Guinness Light
Velmenende, men altfor kjedelig folkrock fra flinke, men snille musikere.
Del på Facebook28.06.2001
Ærede leser vis overbærenhet, for jeg er ingen ekspert på irsk/skotsk/norsk-inspirert folkerock. Men som rimelig interessert i ulike genre og alltid rede for litt hverdagsspenning, så kastet jeg meg ut i uvisshetens hav med Tempest. Jeg drev raskt tørrskodd på land.
La meg her raskt skyte inn at for de dedikerte er dette sikkert mer enn godt nok. For oss andre er det ikke det, og jeg skal prøve å forklare hvorfor.
Med unntak av håndverkere setter jeg alltid et godt forsøk over et solid resultat, men i dette tilfellet kan jeg ikke annet enn høre fem suverene musikere som tar for lett på den kreative biten og resirkulerer andre lands kulturuttrykk på en polert og en tanke overprodusert måte.
Tempest spiller en musikkform som er dypt rotfestet i vest-europeisk tradisjon, og selv om de er et California-band, har de både norsk vokalist (Lief Sorbye...) og en cubansk trommis. Det kunne fort blitt en heksegryte det, men på Balance er gløden og ikke minst gleden fraværende. Jeg forventer av en slik type musikk at jeg skal få noe hedensk over meg, danse på bordet frådende av mjød eller i det minste nikke forsiktig etter takten. Nå er riktignok noen av de irske balladene litt søte, av typen: There were two sisters side by side/ Sing ay-dum sing ay-day..., men det minner mer om tusen puber i Oslo enn om den grønne øya, og der låter det sannelig mer skummende enn her. Det er mulig at autentisiteten blir for utvannet når så mange former for folkemusikk og tungrock skal blandes.
Det er positivt at de viser engasjement, og henter frem (den glimrende) låtskriveren Phil Ochs med hans protestvise Iron Lady. Dessverre er den kledd i en tung prog-rock drakt. Ellers er det morsomt å plutselig høre en norsk tekst, middelalderballaden Villemann, om kampen mellom Villemann, Magnhild og Nøkken.
Tempest er et etablert band med mange kritikerroste plater og turneer bak seg, men det finnes da vitterlig mer spennende folkemusikk enn dette. Hva med Nebbs Fjøse, Laswells dekonstruksjoner av irsk folkemusikk eller rett og slett en orginal Phil Ochs-utgivelse?
Til neste utgivelse bør Tempest drikke mjød og spise fleinsopp, robbe et kloster og skrive et stev om det etterpå.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp