Genre:
Pop
Spor:
I'm a Slave 4 U
Overprotected
Lonely
I'm Not a Girl, Not Yet a Woman
Boys
Anticipating
I Love Rock 'n' Roll
Cinderella
Let Me Be
Bombastic Love
That's Where You Take Me
When I Found You
What It's Like to Be Me
Referanser:
Joan Jett
Kylie Minogue
Madonna
Go, Britney, go!
Hvem tok Madonna på alvor i starten? Ingen, og slik er det også med Britney.
Del på Facebook12.11.2001
"I am not a girl, not yet a woman," synger Britney - til tonene fra svensk mentor Max Martin og tekst av Dido - og her er selve kjernen: Uansett fra hvilken vinkel man ser på fenomenet Britney Spears og kommersialiseringen av henne, så er det en ung jente, eller snart kvinne, vi snakker om. Hun gjør sikkert alle tabbene som andre på samme alder, har sine tro og tvil, men er altså superkjendis og iakttatt av alle. Hvem ville ikke fått problemer i samme situasjon?
Det er naturlig nok vanskelig å vurdere Britney Spears utelukkende på et musikalsk grunnlag, da hun i seg selv er så mye et produkt/varemerke i navnet, men ikke i "real life". Jeg vil likevel gjøre det, da jeg synes mange av anmeldelsene så langt i norsk presse (med noen hederlige unntak, bla. i Dagbladet) ikke anerkjener det faktum at dette er helprofesjonell pop, like it or not.
Parallellene til Madonna på 80-tallet er flere, både i status, utseende og talent har Britney mange av de samme kvalitetene. Madonna var ikke en vokalist å skryte av i sin tid og fikk også flesteparten av låtene skrevet for seg i starten. Men etterhvert tok hun mer kreativ kontroll selv, og denne prosessen går Britney Spears (19) gjennom nå. Derfor er det naturlig at hennes tredje album inneholder mer funky stuff (I'm A Slave 4 U, Boys) som går på tvers av den typiske Britney-popen som er varemerket hennes (men egentlig (c) Max Martin!). Dette er ikke min gate, men jeg forstår fullt ut valget hennes.
Så i overgangsfasen gjør Britney som hun bør: Hun får lytterne til å danse! Jeg synes i alle fall at det er vanskelig å ikke la seg fenge av poppiser som Overprotected og Anticipating, hvorav førstnevnte er neste singel og en del av "pakken" med debutfilmen hennes, Crossroads, som kommer på nyåret. Spesielt nyskapende er ikke låtene, men de passer som hånd i hanske innenfor sjangeren hun definerer seg som en del av.
Litt mer tragisk, i mine ører, er coverversjonen av I Love Rock'n Roll som er like platt som Can't Get No Satisfaction på forrige album. Skal Britney først rocke bør kanskje kompet stå i forhold til ønsket. Pop-produksjon på slike gamle dragere fungerer bare en sjelden gang med trommeloops og synth-temaer.
Balladen I'm Not A Girl, Not Yet A Woman peker seg naturlig ut som en kommende ballade-hit, og enda et ess er klart i dansekategorien med Cinderella. Det er også en Max Martin-låt, i alt er det bare fire av dem denne gangen, noe som i seg selv gir en forklaring på at det vesle stilskiftet må skje ved hjelp av andre samarbeidspartnere. Det er flere solide poppiser her, blant annet Bombastic Love, som i sannhetens navn høres ut som en genspleising av Abba, Ace Of Base og Max Martin, ja, det er mulig.
Mens Britney på frontcoveret bøyer seg lett frem - i tonede gulfarger - og med brystene tett frem og et lite smykkekors som midtpunkt - preges innercoveret av dansebilder. Og det er et godt bilde. Dette er en partyplate, først og fremst. Om målgruppen favner om henne like godt denne gang har jeg dog mine tvil om. Men at Britney Spears vil klare overgangen fra tenåringspop til mer moden popmusikk - som Madonna klarte - er jeg ikke i tvil om. Jeg tror ikke Britney ender opp på pop-historiens kirkegård for glemte popdamer, Debbie Gibson og Tiffany er to andre amerikanske kvinner jeg kommer på i farten. Men med en slik startsuksess som Britney fikk skal det enormt mye flaks til for å holde på posisjonen. Likevel, kan noen ha bedre forutsetninger enn miss Spears? Neppe.
Og på bakcoveret - med mer eyeliner og rouge - ser Britney på seeren/lytteren som om hun allerede var minst 25 år - og allerede vet at de neste fem årene blir en Askepott-historie verden ikke har sett maken til.
Musikalsk sett? "Det vanskelige tredje-albumet" er Britneys dårligste så langt, dessverre. Dårlig i denne sammenheng betyr likevel fullt godkjent med tanke på sammenligningsgrunnlaget, så er du danseglad eller tenåring i kropp eller sinn er det ingen vei utenom denne gang heller.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Alan Merrill is the singer-songwriter of The Arrows 1975 first version of "I love rock n roll"!
Britney listened to the Arrows version first before she recorded her version of the classic song.
http://www.alanmerrill.com
Man kan si hva man vil om jenta, men fenomenet Britney slår alle salgsrekorder, og apparatet bak må således være geniale. De har i hvertfall sikret sin økonomiske fremtid, i motsetning til deg og meg...
Det at det finnes et så stort apparat bak det hele sier vel sitt om Britney? Hun gjør minimalt selv, og musikken er ikke akkurat banebrytende. De høye salgstallene kommer vel heller av ukritiske "lyttere" enn av geniale musikkskapere. Angående økonomien ville jeg heller hatt en givende jobb med mindre inntekt enn en totalt meningsløs jobb med høy inntekt. Penger er ikke en målestokk for livskvaliet eller lykke!!
Synes britney e digg jeg! Hun har vertfall begge bena på jorden og tror ikke hun er noe mer en det hun er, må nok innrøme at jeg har alle albumene hennes (og de er godt i bruk på fester og). Flott dame som jeg synes er strålende vakker og har mange STORE slagere! Stå på sier bare jeg=)
hver sin smak.
forresten, den britney-konserten var rimelig ille. ja, jeg var der.
Her syns jeg bare det er irriterende at Britney faktisk klarer det... Hun har lenge hatt et "bimbo-stempel" over seg. Noen sanger er faktisk sånn at du får på hodet med en gang. Dette kan være negativt, men i de fleste tilfellene her er det positivt. Britney SKAL på en måte være dårlig, men det ser nå ut som hun er på vei oppover. Og det er hun også! Fra dette albumet vart gitt ut har det bare gått en vei.
Nåja.. Britney har vel ikke noen annen vei å gå enn opp? Bortsett fra sidelengs, kanskje.. Britney har lært litt av vært i sin tid i musikkbransjen, og hun har fra starten av vært veldig kommersiell. Denne platen er laget med veldig god viten over hva som selger og hva fjortisene vil ha, de fleste fjortiser altså, jeg har vært så heldig å ikke ha vært utsatt for den stygge og henholdsvis hjernevaskende søppelpop-basillen da jeg var i den høyst utsatte alderen. Selvfølgelig blir platen populær, men at den av den grunn inneholder noen slags form for kvalitet eller musikalsk originalitet er en ekstremt grov og urespektabel løgn..! Jeg ser ingen grunn til at noen skal bruke penger på denne barbiedukkedamen med sangstemme bare til at hun akkurat klarer seg (så vidt), hvis man har en slags syk besettelse av en eller annen ond ånd som gjør at man ønsker å høre på henne, så er det bare å skru på en eller annen radiokanal som spiller slike sanger hele tiden. Det er ikke akkurat mangel på dem-