cover

No Promises

Carla Bruni

CD (2007) - Naïve / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Jazz / Folk / Visepop / Folkpop / Voksenpop / Jazzpop

Spor:
Those Dancing Days Are Gone
Before the World Was Made
Lady Weeping at the Crossroads
I Felt My Life With Both My Hands
Promises Like Pie-Crust
Autumn
If You Were Coming in the Fall
I Went to Heaven
Afternoon
Ballade at Thirty-Five
At Last the Secret Is Out

Referanser:
Serge Gainsbourg
Anna Ternheim
Lisa Ekdahl
Maria Orieta

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Når en fransk dame vil synge engelske dikt

Å skape musikk ut av gammel, udødelig poesi kan være farlig.

En fransk visesanger som synger engelsk! Dette var jo artig. Carla Bruni er egentlig en kjent modell fra 90-årene. Hun er arving til en rik dekkfamilie, og hadde vel ikke trengt å ha gjort noe resten av sitt liv.

Men det har hun absolutt gjort. Den italienske skjønnheten vokste opp i Frankrike og kom med sin debutplate i 2002. Den var søt og fransk. Nå er hun her igjen, og på No Promises er det til og med inkludert eksklusive bilder og videoer med henne selv. Damen med den franske, sensuelle stemmen forklarer oss også hva som er ideen bak No Promises. Noe som både gjør meg imponert og skuffet.

Carla Bruni er både original og uoriginal på samme tid. Hun har funnet inspirasjon fra de udødelige kvinnelige og mannlige poetene fra 1800-tallet, og skapt melodier ut fra diktene deres. På denne måten er hun i alle fall sikret kvalitet, med vakre og dype tekster. Ikke ukjente Christina Rossetti, Emily Dickinson og William Butler Yeats er blant bidragsyterne. Dette er en ny vri, og selv om noen vil tolke dette som en svakhet fra Brunis side, er det jo også unikt og absolutt ikke ulovlig å bruke gamle dikt på denne måten. Hvorfor ikke vise sin beundring for britiske og amerikanske poeter ved å tonesette deres vakre dikt? Bruni har skapt melodier til dikt hun har blitt inspirert av, og tar oss med tilbake til de poetiske skattene som gjerne er glemt.

Men det som med ett gjør plata mer interessant, blir også en svakhet. For det første synger hun ofte så utydelig at man ikke hører hva det synges om en gang - og hva er poenget da? Jeg er ikke sikker på om alle med samme lidenskap for litteraturhistorie godkjenner dette, det kan nærmest resultere i fornærmelser. Hvis Brunis hensikt er å formidle til oss det hun beundrer så høyt, ja, da må jo første kriterium være å få teksten så tydelig fram som mulig. Det hjelper ikke med sin utydelige engelskuttale, et forsøk på britisk aksent med en fransk vri. Men heldigvis lykkes hun av og til, og unngår total fiasko.

I utgangspunktet skapes det fine melodier. I Went To Heaven, skrevet av Emily Dickenson, er enkel, melodiøs og tydelig. Brunis til dels svake og stemme blir backet opp av dyktige musikere som skaper et varmt lydbilde uten overdrivelser. At Last the Secret Is Out er også en vellykket liten låt. Produsenten og musikeren Louis Bertignac har uten tvil en viktig rolle i produksjonen av denne plata, både instrumentalt og teknisk.

Men ingen av låtene får min fulle oppmerksomhet. Det er laidback, uskyldig og avslappende, men noe mangler. Og det hele er over før jeg får sukk for meg. Alt føles veldig likt, og flyter sammen til en lang sang.

Det er først og fremst stemmen hennes som bidrar til dette. Med lite variasjon i den svake stemmen, en heshet som av og til høres overdreven ut. Men dette slår begge veier: Promises Like Pie-Crust blir søt nettopp på grunn av Brunis vokal, mens I Felt My Life With Both Hands nesten ødelegges.

Ok, jeg kan godt høre et par sanger med Carla Bruni av og til. Men Emily Dickinson, Christina Rosetti og de andre poetiske geniene foretrekker jeg heller uten henne.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Philip Kane - Time: Gentlemen

(Corrupt)

Ein mystisk herre frå London, med stor stemme, poetisk brodd og fertile tonar.

Flere:

Arthur's Landing - Arthur's Landing
Stars - Set Yourself On Fire