Don't Stop

Annie

CD (2009) - Smalltown Supersound / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Ironiske rytmer

Det Annie lager skal visstnok ikke tas helt til ettertanke, men jeg gjør det allikevel.

Av Tor Hernan Floor

Del på Facebook21.10.2009

Man skal liksom ikke ta Annie helt på alvor, har jeg forstått. For det hun driver med er kanskje ikke ment for de store refleksjonene?

Kanskje er det derfor hun fortsetter med å synge på bedriten engelsk, skrive intetsigende tekster og høres mer computergenerert ut enn noen gang. Hun kan jo mye bedre i virkeligheten, ikke sant?

Siden sist har bosatt Annie bosatt seg i Tyskland, og hatt en relativt tilbaketrukket profil siden suksessen med Anniemal. En plate hvor låten Heartbeat kom med på Pitchforks kåring av 2000-tallets topp 50 låter. Det er jo ikke verst for ei dame fra Bergen.

Og selv med enormt mye prestige tilknyttet oppfølgeralbumet, har det blitt tid til mye fjas på Don't Stop. Mest bemerkelsesverdig er kanskje The Breakfast Song som posisjonerer seg i tetsjiktet blant årets mest irriterende låter. Radiohiten My Love Is Better virker så upretensiøst fremført at det er umulig å si om Annie synger shoes eller choose på hooket, men det er vel meningen at det skal være slik?

Totalt sett er det mye snadder også på Don't Stop. Og det mest overskyggende faktum er hvor nydelig produsert samtlige av sporene her er. Produsentteamet bestående av blant annet Timo Kaukolampi og Richard X har gjort en formidabel jobb med å puste ut klubbvennlige hits til Annie. Låter som Songs Remind me Of You og tittelsporet Don't Stop vil nok gå rett hjem hos mange, som hos meg.

Allikevel er det mye på denne platen man kunne vært foruten. Og jeg tenker da spesielt på de mer neddempede sporene hvor Annie skal ta av seg festhatten og skrive seriøse låter. Marie Cherie og When the Night er eksempler på hvor feil det kan gå. For da grensene mellom ironi og seriøsitet blir tydeligere står Annie igjen ganske naken.

Det er naturligvis innmari kult å ironisere over sjangere, danse hula og feste natta lang. En klubbkonsert med Annie bak spakene bør for mange være en drømmekveld på byen. Men på plate mister man noe av fyrverkeriet på veien fra studio og hjem i stua. Og siden jeg antar at dette er ment litt som et seriøst produkt også, så synes jeg at albumet fungerer i sånn akkurat passe doser.

Og det mener jeg, sånn helt på alvor.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: