
Entertainment Is Over If You Want It
CD (2003) - Arena Rock
/ Rykodisc / Playground
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Rock
Spor:
01
City Life
MD11
Cocktails and Shuttlecocks
Audience of One
Immigracion
New Shapes
Referanser:
The Icebreak
Slower Than
Fridge
Sigur Rós
Do Make Say Think
Labradford
The National Trust
Tarentel
Mogwai
![]()
Grå underholdning
Nok et bekjentskap fra Portland som sverger til vever tekstur, pulserende rytmer og drømmende melodier.
Del på Facebook17.10.2003
The Swords Project kommer fra Portland, Oregon og har sin opprinnelse i at medlemmer fra The Icebreak og Slower Than begynte å spille sammen under navnet The Sword i 1999. En EP ble gitt ut i 2001, men Entertainment Is Over If You Want It er bandets første skikkelige fullengder. Med seg har de fått studiohjelp fra blant andre ringrevene Adam Selzer (Norfolk & Western, Tracker) og Larry Crane (The Decemberists, The Walkabouts), og seksmannsprosjektet har kommet ut med en ganske forførende plate i grenselandet mellom post-rock, electronica, kammerrock og dronepop.
Med tilbakelente beats og gitarfuzz, elektronisk fiksfakseri koplet med piano, vibes og plukkende gitarer kan de minne om både Do Make Say Think og Labradford, men The Swords Project vektlegger i noe større grad ordinære låtstrukturer på denne platen. Når de vever inn langsomme toner av strykere og blåsere kommer de nærmere kammerstilen til Dirty Three, et noe mindre ambisiøst Godspeed! You Black Emperor eller et mer forsiktig Mogwai. Den voldsomme 10 minutter lange Audience of One er eksempel på at de også evner å bygge opp til storm for å la seg rive med en stund, men de fleste låtene er mest som svale bølgeslag som ikke helt klarer å hviske bort fotsporene av de mer berømte åndsfrendene.
Partier er instrumentale, men dette er i større grad enn tidligere blitt vokalbasert musikk og den drømmeaktige stemmen til Corey Ficken svever forbi på meget innbydende vis, og gjør at The Swords Project også kan minne litt om The Sea and Cake og The National Trust i fine øyeblikk. Fickens bedagelig vokal hever særlig inntrykket av låter som spacedub-åpningen City Life og hurtiggående MD11. Interessen min for å høre hvordan platen utvikler seg videre dabber dessverre noe av utover. Her er det ikke nok gode låter eller spennende og utfordrende vendinger til at jeg blir overvettes imponert.
The Swords Procject har levert en både vekslende og variert plate med Entertainment is Over If You Want It. Det er en behagelig skive som penser mellom det tette og intense, det åpne og luftige, det rastløse og dvelende uten at den på noe tidspunkt truer med å bergta meg som lytter. Med tittelen i mente tar jeg meg i å tenke at underholdningen kanskje er over for dette prosjektet, men for meg har festen bare såvidt begynt. Etter å ha levd tett innpå den ganske humørløse post-rocken i omtrent 10 år synes det å bli lengre og lengre mellom de virkelig store høydepunktene, noe som kan illustreres ved følgende merkverdige paradoks: Etter en intens konsertuke der høydepunktet skulle være besøk av canadiske Do Make Say Think var det faktisk Mosserockerne Twist-a-Roos som stod igjen som den klare vinner. Selve motpolen til The Swords Project og post-rockens ambisiøse genreløshet, men en ytterst befriende og verdifull påminnelse om at man også kommer langt med gitar-trommer-bass og en stor porsjon glød. Og det er sistnevnte punkt som langt på vei blir fraværende på denne platen.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
