cover

Keep It Light

CoStar

CD (2004) - Only Ever / Kong Tiki / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock / Indierock / Indiepop

Spor:
Yeah Right
Where You Go
Special
Lee
4 Days
Still I'm Here
Peaking
Falling At My Feet
Downward Spiral
A Little Help
If I Can Change Your Mind
Dying of Boredom

Referanser:
The Posies
Popium
Libido
Sister Sonny
Poor Rich Ones

Vis flere data

Se også:
Brothers In Crime - CoStar (2003)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Birolle

Bergensere goes London, og jakter på den perfekte poplåten der.

CoStars frontmann går under det merkelige artistnavnet Brighton Gay, men det ringer kanskje noen flere bjeller når jeg kan fortelle at hans døpenavn er Jørgen Landhaug. Vestlendingen har bakgrunn som trommis fra Libido, popbandet som også inkluderte mer kjente Even Johansen (Magnet) i sin tid. Nå jobber de to sammen igjen, Magnet riktignok i kulissene som tekniker og Landhaug som gitarist og vokalist denne gangen.

CoStar har siden oppstarten hatt base i London, men Bergen er likefullt godt representert både når det gjelder musikalsk uttrykk og personell. Kvartetten med kallenavn som Boy Volvo og Boris Flashback - trodde dere var for store til dette nå - kjennetegnes med å strebe etter å lage fengende popmusikk, med harmonisk vokalbruk og glatte kanter, men ender med å skape pregløs indiepop midt på treet, midt i veien.

Til å være en debut er Keep It Light en gjennomført og på alle måter solid plate. Musikere, produksjon og design holder alle høyt nivå og vitner om at det ikke er noviser som står bak. Når det gjelder western-estetikken som de startet med på debut-EPen Brothers In Crime (2003) føres den videre her, uten at jeg helt forstår hvorfor. Det er den kjente designeren Martin Kvamme (Tomahawk, Kaada) som har sørget for dette. Det ser jo ganske tøft ut, og det gjennomførte omslaget er noe av det mest positive med platen. Musikalsk befinner CoStar seg i mer urbane omgivelser, med sin litt utdaterte gitarpop, såkalte "moderne lydbilde" og nærhet til bysbarn som Poor Rich Ones og Sister Sonny.

Åpningsslåten Yeah Right (ingen umiddelbare lenker til Dinosaur Jrs låt av samme navn, etter det jeg kan høre) er ganske frisk, og et naturlig singelvalg. Selv om Landhaug kaver noe med vokalen oser den av mer overskudd og spilleglede enn store deler av platen. Utmerker seg her gjør også Where You Go, en mer sedat poplåt med fine vokalharmonier og gitarspill i Posies-skolen. Sammen med Special som åpner med en mørk twang før den sklir mer ut i popland har Keep It Light en ganske sterk åpning. For det er ikke til å stikke under en stol at denne platen blir for lang, med for mange gjennomsnittelige låter til at det blir en voldsom lytteropplevelse. Vokalarbeidet på A Little Help og høvelig korte Falling At My Feet drar isolert sett opp inntrykket noe, men jeg må innrømme store tålmodighetsprøvelser etter gjentatte lytterforsøk. Vokalen til Landhaug blir for pregløs, melodiene bleke og intensjonene uvisse.

Søkes passiv og uproblematisk radiorock kan CoStar være verd å sjekke ut, og selv om tittelen på sistesporet, Dying of Boredom, er en overdrivelse, så skal man være relativt likeglad til musikalske utfordringer for å finne stor tilfredsstillelse i denne platen.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ralph Myerz & The Jack Herren Band - A Special EP

(Emperor Norton)

Nytt skudd på det elektroniske treet leverer fine finesser i kjent bergensk stil.

Flere:

Geoff Berner - Whiskey Rabbi
The Twilight Singers - Dynamite Steps