cover

In the Fishtank 10

Motorpsycho & Jaga Jazzist

CD (2003) - Konkurrent / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Jazz

Stiler:
Frijazz / Improvisasjon / Elektronika

Spor:
Bombay Brassiére
Pills, Powders and Passionplays
Doffen ah Um
Theme de Yoyo
Tristano

Referanser:
Kaada
Tortoise
Art Ensemble of Chicago

Vis flere data

Se også:
Timothy's Monster - Motorpsycho (1994)
The Tussler - Motorpsycho (1994)
Phanerothyme - Motorpsycho (2001)
Serpentine EP - Motorpsycho (2002)
It's a Love Cult - Motorpsycho (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Trivelig liten boble

Motorpsycho og Jaga i livlig nautisk-flamsk samspill.

In the Fishtank er det Amsterdam-baserte plateselskapet Konkurrent sitt unike konsept. Denne platen er den tiende i rekken, og etter en nokså smal start har prosjektet etterhvert omfattet størrelser som June of 44, Tortoise, Low, og på den forrige utgivelsen ingen ringere enn Sonic Youth. Opplegget er enkelt; kommer band som Konkurrent føler seg "strongly related to" innom Holland, inviteres de til en session på en 4-5 dager hvor de får leke seg fritt i studio. Resultatet er fine, originale og improviserte plater, og den tiende i rekken er ikke noe unntak i så måte.

Motorpsycho og Jaga Jazzist er på ingen måte fremmede for hverandre, og har samarbeidet ved flere tidligere anledninger. Det skal ikke her gies en fullstendig gjennomgang av bandenes historikk, så jeg nøyer meg med å slå fast at begge band etterhvert har befestet en nokså solid posisjon i norsk musikkliv, opprinnelig innen ulike sjangre, men siden med langt mer til felles.

Platen åpner med et instrumentalspor, hvor det nokså tydelig er Jaga som har tatt førersetet; Bombay Brassiére er en fin innledning, hvor Jazzist-blåserne pent underbygges av en mollstemt basslinje. Etter en stemningsfylt innledning overtar Motorpsycho tømmene, med en meget laidback og behagelig versjon av Pills, Passions and Powerplays fra Angels and Daemons at Play. Her trekkes blåserne lenger tilbake så lenge vokalen er til stede, men skyves lengre frem når det sangen når sitt instrumentale midtparti. Denne alternative versjonen av PPP er minst på høyde med originalversjonen, og med platens tittel i tankene (bokstavelig talt) er det ikke til å motstå fristelsen å kalle den litt... marin. Det er litt akvarium over det hele.

Etter to nokså delte sanger, hvor bandene altså har satt hvert sitt nokså tydelige preg på hver sin sang, byr spor 3, Doffen ah Um, på en litt annerledes opplevelse. Et litt quirky piano samspilt med tverrfløyte setter tonen i en liten stund, før en småhektisk rytmeseksjon slår inn, overlagt med rimelig aktive blåsere. Etter en litt jam-aktig fase med mange repetisjoner over samme tema gis saxen mest spillerom, i form av en slags solo, som etterhvert overlegges av de andre blåserne igjen. Platens mest improviserte spor.

På spor fire møter vi intet mindre en Theme de Yoyo, The Art Ensemble of Chicagos soundtrack fra den lettere obskure filmen Les Stances A Sophie, med en umåtelig forførende basslinje i grunn, som vekker tankene om det glade 70-tall til live igjen. En ekte whiskystemme glir godt inn i det generelle lydbildet, som pushet frem av blåserne blir tidvis travelt, uten noen sinne å bli ubehagelig hektisk. Også her møter vi en sax-solo, men med et langt mer vitalt tempo enn på forrige spor, og med den umiskjennelige basslinjen i grunn blir det rett og slett skikkelig groovy.

Som et punktum for den vesle jam'en gir bandene oss et kutt som er er på lengde med de tre foregående samlet. Tristano åpner som de fleste låter som runder 20-minuttsmerket; i det små. Tentative anslag fra et økende antall instrumenter anes i bakgrunnen, uten at de helt tør å sette i gang, og kun en gjennomgående synthlinje fungerer som en liten, rød tråd som drar det hele sakte fremover. Når så denne gir seg får sangen et helt tilfeldig preg, til slutt strippet ned til en livlig fløytemelodi og en nokså monoton tromme, som etterhvert møtes på nytt igjen av lyder som høres ut som de er frembragt av instrumenter i et mørkt rom på leting etter utgangen. Det tar seg imidlertid opp mot slutten, når en eskalerende basslinje drar med seg blåserne mot et slags klimaks. Så veldig mye mer er det ikke å si om denne sangen, den fungerer muligens i en slags impro-jazz-setting, uten at jeg helt klarer å like det.

Fisk nr. 10 leverer varene, men bærer naturlig nok litt preg av å være en smule ufullendt. Den kanskje impresjonistiske, spontane følelsen dette kan gi noen, ender for min del med litt småskuffelse. Helhetlig havner platen midt på treet, med PPP og Theme de Yoyo som klare favoritter.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Østfoldminner

(Normann)

En døråpner til glemt populærkultur og et panorama over en rik underskog av musikalsk og poetisk talent.

Flere:

Lemmus Lemmus - Lemmus Lemmus
Kloster - Coastal Research - ideas, drafts and sketches recorded by Kloster