Genre:
Rock
Stiler:
Indierock / Garasjerock / Alternativ / Funkrock
Spor:
Baby It's The Best
Chicago Charlemagne
Who's Who
FN Rat
Grass
Ibex Club
Name Names
Burgers And Fries
Live In A Dream
Pick Up The Phone And Ball
Family Cong
Weird War
Man Is Money
Referanser:
Royal Trux
Nation of Ulysses
The Make-Up
The Stooges
James Brown
Jon Spencer Blues Explosion
Groovy krig
Weird War er bygd opp rundt ein soul-funk basert groove, der låtane ikkje opererer i noko A4 format.
Del på Facebook28.01.2003
Weird War kunne vore tittelen på den dagsaktuelle verdenssituasjonen. Istaden er det altså eit rockeband som har smykka seg med dette navnet. Vel, band og band, inntil vidare velger eg å definere det meir som eit samarbeidsprosjekt. For dette er ein happening mellom sangaren Ian Svenonius (sist frå gospelpunk agitatorane i The Make-Up), bassist Michelle Mae (The Make-Up) og gitarist Neil Michael Hagerty (frå avantgarde og støyrockbandet Royal Trux).
Weird War er bygd opp rundt ein soul/funk-basert groove, der låtane ikkje opererer i noko A4 format, for rett som det er bærer det av gårde i uventa retningar. Me får oppleve Ian Svenonius sin herlig skjødeslause sangstil, medan Neil Hagerty bidrar med gitarspel noko på sida av det ein kan kalla harmonisk. Me får bli kjent med eit band som er både viltert og skakt men innimellom litt haltande. Skal eg trekke fram nokre samanlikningar så opplever Weird War nærmast som ei forening av Stooges og James Brown.
Det heile tar av med Baby It's The Best, ein medrivande hyperaktiv rockelåt. Tempo blir skrudd ned i seigare melodiar som Chicago Charlemagne og FN Rat, intensiteten og gløden er imidlertid på plass. Grass og Name Names er utfordrande funk som påkallar heftige bevegelsar i nedre regionar. Eller som mr. Svenonius syng "Don't kiss me on the mouth, When you can kiss me anywhere else". Me får også servert ein fløyte- og trompetbasert instrumental, som er rett så spenstig og viril (Ibex Club).
Etterkvart blir det noko meir ufokusert og springande det som dukker opp. Det livnar imidlertid til liv at i avslutningssporet Man Is Money ein saftig funky rockar som set eit solid punktum. 13 melodiar, og det heile drar seg i land på i overkant av halvtimen. Til tider ein sprek og snodig opplevelse er det.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp