cover

Best Of

The Boomtown Rats

CD (2003) - Eagle / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
New Wave / Punk

Spor:
She's So Modern
Mary of the 4th Form
Rat Trap
Lookin' After No. 1
When the Night Comes
Someone's Looking At You
Joey's On the Streets Again
Banana Republic
Dave
I Don't Like Mondays (Edit)
Like Clockwork
(I Never Loved) Eva Braun
Neon Heart
Never In a Million Years
Diamond Smiles
Drag Me Down
I Can Make It If You Can (live)
The Elephants Graveyard
Fall Down

Referanser:
Mott The Hoople
Roxy Music
The Clash
The Undertones
XTC
Thin Lizzy

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Johnny Rotte går i fella

Det er verdt å huske Bob Geldof for annet enn en forfeilet solokarriere - det viser en samling av Boomtowns beste stunder.

Det er rart å børste støvet av Boomtown Rats i 2004. Faktisk så er det lenge siden hjernebarken behandlet dette stykke irsk rockehistorie, men langsomt begynner det å demre.

I en kort periode mellom 1977 og 1979 holdt de på bli et av de virkelig store, kommende bandene innen røff ny-rock, enten du velger å kalle det punk eller new wave. Dublin-gruppa var der liksom fra starten av, den gangen New York Dolls, pub-rock og snotty faenskap smeltet sammen til den første bølgen av britisk (her i meningen de britiske øyene) punk. Looking After No.1 klatret riktignok ikke så høyt, men nådde etterhvert en niendeplass i England sensommeren 1977. Sex Pistols hadde fått Anarchy In the UK abortert forrige vinter, for så å bli kjæledegger i skandalepressen, mens sommerens singler God Save the Queen og Pretty Vacant ble god butikk for Virgin Records.

Boomtown Rats gjorde det også bra med sine påfølgende singler Mary of the 4th Form, She's So Modern (som fikk et morsomt svar i XTCs She's So Square!) og Like Clockwork, men det var Rat Trap og I Don't Like Mondays i henholdsvis 1978 og 1979 som ble deres kommersielle høydepunkt, begge toppet nemlig listene i Storbritannia.

I 1981 begynte så gruppa å stagnere. De mistet retningen og ble raskt frakjørt av The Pretenders, Police, Dexy's Midnight Runners og U2, bare for å nevne noen. Bob Geldof hadde hodet helt andre steder enn i rottegjengen, der han gikk fra hovedrollen i The Wall til å lede Band Aid. Lurer forresten på når black metal-bandene kommer til å gjøre noe tilsvarende - tenk deg en "Satan for Etiopia"-kampanje der sosialt bevisste, svartkledde, liksminkete 17-åringer går rundt med hodeskalle-bøsser fra dør til dør og samler inn penger.

Nok om det, tilbake til de 19 sporene på denne samle-CDen. Alle de kjente singlene og en del viktige albumspor (for eksempel (I Never Loved) Eva Braun) er med her. De tidlige singlene utstråler masse rock'n'roll moro som viser at overgangen mellom glitter-rock og punk-rock var mye mer glidende enn det musikkpressen ville ha det til. Det er meningsløst å lage et pre/post 1976 vannskille. Her finnes således spor av Mott the Hopple, Roxy Music, Thin Lizzy og Bowie såvel som Sex Pistols, The Clash, The Undertones og, kanskje litt mer overraskende, Bruce Springsteen. Nå i ettertid minner tidlig Boomtown Rats meg mye om de to første platene til XTC, et slektskap jeg ikke tenkte over noe særlig den gangen. Den Jamaica-påvirkede Banana Republic har holdt seg godt, men jeg synes I Don't Like Mondays har falmet noe.

Boomtown Rats står ikke fram som det bandet som inspirerte tusenvis av unge musikere, jeg tror du skal foreta en lang spørreundersøkelse før du finner noen som forguder dem. Likevel hadde de så absolutt sine (synth-frie) kvaliteter og de fyller ut gapet mellom Thin Lizzy og Horslips på den ene siden og U2 på den andre når det gjelder ledende irske rockeutøvere. Du skal imidlertid være realt hekta for å invistere i de gamle originalalbumene, så denne samlinga skulle fint dekke det behovet det måtte være for å minnes "the rats" fra Dun Laoghaire.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


This Is Music Inc. - Krasnapolis

(Black Label)

Retrofuturistisk antihelt med et knippe moderne klassikere innen norsk undergrunnspop.

Flere:

High Llamas - Beet, Maize & Corn
Mats Eilertsen - Flux