cover

Sweet Injections

Bertine Zetlitz

CD (2003) - Capitol / EMI Virgin / Capitol

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektropop

Spor:
For Fun
Sickest Girl
Twisted Little Star
Blow Over
Girl Like You
Wild Kisses
Piper Piper
Chainsaw
So Beautiful
Death In Her Room
Let Armies Loose
Slowly

Referanser:
Anneli Drecker
Emiliana Torrini

Vis flere data

Se også:
Rollerskating - Bertine Zetlitz (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hoppetussa

Den hyperaktive ertekroken har funnet seg en lysere skog for utfoldelse av sjofle pek.

For meg er det å høre på Bertine Zetlitz noe av det samme som å ha en hyperaktiv kjæreste når man selv er bedagelig anlagt. Du vet en sånn kjæreste som står ved fotenden av senga klokka halv ni søndag morgen og røsker og river i dyna di mens det hagler A-menneskelige vendinger som "Kom da! Kom igjen, da! Stå opp! Sola skinner! Kom, så får vi noe ut av dagen mens det ennå er lyst! Kan vi ikke gå oss en tur?!" osv.

Jo, sånn er det her også: Bertine beiner skogsstien foran oss på kryss og på tvers og på langs med små livsfeirende hyl. Selv dilter man etter i en tåkete drøm om det hellige gral - fylt med dagens vitaliserende første kaffe. I de åpnende rundene evner man knapt å oppfatte alle sprell og pek hun kaster på en. Innimellom forsvinner hun mellom trærne, bare for å hoppe fram, spenne bein og si "Her er jeg!" og så igjen å forsvinne over knatt og knøs med en boblende latter. Nesten litt sjofel, men hele tiden med et vagt dobbeltbunnet ondskap, et som kan tillate henne å si "Det er jo bare på moro, jo!". Hva kan en forvirret testosteronbalanse gjøre mot sånt? Det blir til at man stavrer videre og tar i mot.

All For Fun, ja. For en glimrende åpner - når man først har hørt den inn. Og en klar melding om at Bertine "Puck" Zetlitz er klar for å kødde skikkelig med hodene våre igjen. Den ulmende ondskapen fra Beautiful So Far (2000) har fått følge av den musikalske moroa fra debuten Morbid Latenight Show (1998), og det kler henne meget godt. Den viser henne som mer voksen, effektiv og strukturert i arrangementene, men samtidig som den lekende ertekroken jeg alltid har tatt henne for å være. Etter å ha fått hele skiva på plass i skallen er jeg videre imponert over at Bertines uttrykk og identitet har holdt seg såpass stringent gjennom møtet med fem ulike produsenter og samarbeidspartnere. Bertines trygghet på egen musikalitet er nå så stor at hun kan tillate seg å "låne" stemmene til størrelser som Anneli Drecker (Blow Over) og Kate Bush (Twisted Little Star) uten at jeg faller ut av fokus på hvilket navn som bærer plata.

Kvaliteten holdes uavbrutt vanntett gjennom skivas første halvdel. Den boblende ertinga i All For Fun er allerede nevnt. Sammen med Sickest Girl, Twisted Little Star og senere Chainsaw, vitner låta samtidig om Bertines sans for småskrudde arrangementer og magisk-melodiske vendinger i pop-formatet. Blow Over roer det hele ned med himmelske harmonier, men bare midlertidig - etter fire lekre minutter hører vi konturene av 80-tallsvibbene i den flotte førstesingelen Girl Like You, og ørene åpnes for fullt for inntaket av like deler sval vokal distanse, duse harmonier og disco-driv. Så deilig er det at man til og med tilgir små lyriske tryn som; "I'll make you get inside my car/Then I'll drive you very far". 80-tall indeed. Martin Gore, anyone?

Utover i andre halvdel virker det imidlertid som om fruentimmeret har løpt lufta ut av seg der ute i skogen. Den stadige messinga av "You make me beautiful" i So Beautiful og "My baby" i Death In Her Room mangler noe av friskheten fra de tidligere låtene, likeledes det litt tafatte og statiske avslutningsnummeret Slowly. Kremlåtene Let Armies Loose, Chainsaw og Piper Piper - som i seg er en diskret men mangefasettert oppvisning av Bertines mange stemmer og vokale styrke - blir derfor stående litt for alene i låtrekka som leder oss til veis ende. Vi har med andre ord ikke med en utpreget klassiker å gjøre, men når jeg går tilbake til start og lar de rette sporene gjøre jobben ender jeg like fullt på en meget sterk femmer.

Vær advart; denne skiva er ikke så tilgjengelig som Girl Like You tilsier. Du bør fremdeles ha en brukbart stor porsjon eventyrlyst når du begir deg inn i Bertines lydrike. Visst er lydbildet glattpolert, inviterende og godt definert i beste moderne electronicapop-tradisjon, men her er også mangt et tonalt og lyrisk krumspring som lett kan utmanøvrere konsentrasjonen din i brå venstresvinger.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Paul Weller - Catch-Flame: Live at The Alexandra Palace

(V2)

Ein maktdemonstrasjon frå første til siste tone. Det er sjeldan livealbum leverer så godt som dette gjer. Ein moderne klassiker.

Flere:

Kloster - Coastal Research - ideas, drafts and sketches recorded by Kloster
Geoff Berner - Whiskey Rabbi