Experimental Jet Set, Trash and No Star
CD (1994) - Geffen / Universal 
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Rock
Stiler:
Avantgarde / Indierock / Post-punk
Spor:
Winner's Blues
Bull In The Heather
Starfield Road
Skink
Screaming Skull
Self-Obsessed And Sexxee
Bone
Androgynous Mind
Quest For The Cup
Waist
Doctor's Orders
Tokyo Eye
In The Mind Of The Bourgeois Reader
Sweet Shine
Referanser:
Swans
Lydia Lunch
The Stooges
The Velvet Underground
Jesus and Mary Chain
Hüsker Dü
Se også:
Daydream Nation - Sonic Youth (1988)
Confusion is Sex - Sonic Youth (1983)
Bad Moon Rising - Sonic Youth (1985)
EVOL - Sonic Youth (1986)
Sister - Sonic Youth (1987)
Perler for svin
Oversett og undervurdert verk i vakuumet etter Kurt Cobains død.
Del på Facebook11.07.2004
Da Experimental Jet Set, Trash and No Star ble sluppet våren 1994 var det tydelig at den ikke svarte til manges forventninger. Fremfor å lage en oppfølger i Dirty-landskapet valgte Sonic Youth en mer uslepen og nedstrippet variant. Av kritikere generelt ble den nærmest bagatellisert, og etter min mening undervurdert. Jeg liker å tro at Kurt Cobains exit en måned tidligere var en overskyggende faktor i musikkpressen denne våren. Og at dette på en eller annen uhåndgripelig måte skapte et kunstig vakuum som gjorde det vanskeligere å få øye på en virkelig god rockeskive. Jeg liker å tro det. Men på den annen side kan det tenkes at man i 1994 forventet et mer hardtslående og kontrastfylt lydbilde, som jo var tidsånden.
Riktig nok brukte ikke Sonic Youth mer enn et par uker i studio, og selve produksjonen var minimal. Dirty-produsent Butch Vig fikk visstnok streng beskjed om å ikke gjøre noe som ville forandre det enkle soundet fra råtapene. Resultatet kler låtmaterialet svært godt. I bunn og grunn er EJTN en tvers igjennom ren rock’n’roll-skive. Ingen fiksfakserier, selv om tittelen kanskje lover noe annet.
Thurston Moore og Kim Gordon står for samtlige låter, og mest kjent fra dette albumet er singelkuttet Bull in the Heather. Alle sporene holder jevnt høy kvalitet. Ingen klassikere, men heller ingen dødpunkter. Vokalsporene har noe ved seg som det er vanskelig å sette fingeren på. Både Kim og Thurston synger med en nasal tilbakelent coolness som får albumet til å føles lekent og upretensiøst.
Starfield Road høres nærmest ut som en Jesus & Mary Chain-pastisj (uten sammenligning forøvrig), og inneholder et catchy gitarriff med en fengende og tilsynelatende meningsløs tekst. Screaming Skull på sin side hyller band som Hüsker Dü og Lemonheads. Hele EJTN kan på mange måter ses på som en aldri så liten punk-hyllest utført med stor stilsikkerhet. Elektriske gitarer låter sjelden så friskt som på nettopp denne plata.
SY ble frastjålet alle gitarer og annet utstyr i etterkant av denne utgivelsen. Onde tunger ville da ha det til at de vurderte å legge opp, noe jeg betviler sterkt. Uansett måtte vi heldigvis ikke vente så lenge før Washing Machine lå i spilleren.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Helt enig og takk skal du ha. Endelig noen som forstår hvor undervurdert dette prakteksemplaret av en SY skive dette er! Folk må slutte å forvente at en plate skal være akkurat lik som den de gav ut før. Mitt tips er: lytt nøye og lær...dette er et mesterverk!!